Med varmen kommer barkbillene. Særlig i Tyskland og Østerrike er det knyttet spenning til hvordan barkbillene kan påvirke tømmermarkedet.
Det peker stadig oppover for skogindustrien, konstaterer Treebula (tidligere Virkesbörsen) i sitt markedsbrev for mai. Inflasjonen har gått ned, og første rentekutt er gjennomført. Dermed har den underliggende etterspørselen etter trelast og andre skogindustriprodukter begynt å øke, – og masseprisen har steget med over 30 prosent siden årsskiftet. Det påvirker også tømmermarkedet.
Både i Polen, Tyskland og Østerrike er tømmerprisene nå ganske stabile. – I Tyskland ser vi noe nedgang i tømmeruttaket, grunnet et visst overskudd på markedet. Så er det stor usikkerhet rundt hvilke barkbilleskader vi kan få i år, noe som fort kan forrykke balansen i markedet. Det samme gjelder for Østerrike. Her ligger også en del volum på veglager, kommenterer Carl Johan Moberg, landssjef for Norge i Treebula.
– I Sverige er det stor etterspørsel etter tømmer fra sagbruk og treforedlingsindustri, som ser en viss lysning i markedet. Samtidig gikk avvirkningen for første gang på lenge ned i fjor, noe som har minket utbudet i markedet. Det har ført til økte priser og at noen sagbruk kutter i produksjonen. Konsern som både driver treforedling og sagbruk holder til en viss grad sagbrukene i gang for å sikre celluloseflis til masseproduksjonen, forteller Moberg. Så kjøper også svenskene tømmer i Baltikum. – Her har det også vært en svak prisøkning på tømmeret, men ikke i samme grad. Der finnes det tross alt råvare på markedet, understreker han.
Treebula konstaterer at tømmerprisene har steget siden sist, men ikke like mye som ferdigvareprisene denne gangen, noe som har ført til at marginene for skogindustrien har forbedret seg i første kvartal. Det er forventninger om gradvis økning i løpet av året.
– Det er fascinerende å tenke på hvordan mangelen på virke vil utvikle seg når det virkelig begynner å gå oppover for sagbrukene igjen, skriver Treebula i markedsbrevet.
Det er nemlig fortsatt mangel på sagtømmer, og størst behov for gran. Energiprisene fortsetter å skape prispress på massevirke.
