FLAMMENE I CALIFORNIA har siste ukene feid over store skogområder, foreløpig har over 70 liv gått tapt og 7.000 hus og bygninger er utbrent. Mot slike naturkrefter blir vi mennesker små. لعبة بينغو Brann mannskapet i dette området kan skogbrann og har kjempet med alle midler, men er helt avhengig av værforholdene for å få kontroll, der vind er avgjørende faktor.
FORSKERNE LEVNER LITEN tvil om at den vold somme i utviklingen i antall og størrelse på skog branner i California skyldes global oppvarming og klimaendringer.
SLIKE KATASTROFALE SKOGBRANNER har lenge syntes forbeholdt «andre steder i verden», men med årets tørkesommer fikk lille, våte og grøn ne Norge også kjenne ordentlig på denne utrygg heten. Dette gir nye utfordringer for samfunnsbe redskapen, som politikerne må ta på alvor. Noen gjør imidlertid allerede en god jobb …
LANDBRUKS- OG MATMINISTER Bård Hoksrud gjestet nylig sitt hjemfylke for få vite mer om Tele marksmodellen. Systemet her skulle nemlig vise seg å være det mest effektive i bekjempelsen av sommerens skogbranner. مواقع مراهنات كرة قدم Og Hoksrud var interessert i suksessfaktorene.
BAK MODELLEN LIGGER mange års systematisk arbeid. Prosessen ble startet av skognæringens folk på fylket allerede på 90tallet. Siden har skog næringen og brannberedskapen samarbeidet tett om å bygge opp et system der kompetente folk og effektiv ledelse gir raske praktiske tiltak. موقع ٣٦٥ Tid betyr mye når man skal bekjempe skogbrann. Og i sommer fikk de skikkelig uttelling. Det grundi ge utviklingsarbeidet gjør at Telemark i dag sann synligvis sitter på landets ypperste ekspertise på skogbrannberedskap, som til og med får aner kjennelse internasjonalt.
MEN I NORGE er skogbrannberedskap et lokalt anliggende som gjør at systemene kan være svært forskjellige rundt om i landet. Hoksrud er ikke «brannminister», det er det Justisministeren som er. Men vi er enig med landbruksministeren i at det vil være klokt å rulle ut en modell som fung erer på nasjonalt plan. Og vi håper hans kollega i Justisdepartementet lytter til dette. Slik kan hele beredskapen løftes. Og systemet kan også videre utvikles og forbedres ytterligere av flere. For selv om sommeren forløp relativt bra, vet vi at det også skyldtes nettopp lite vind. Så heldige er vi kanskje ikke neste gang. Og da må beredskapen bli enda bedre. For etter å ha hørt FNs klimapanels Huesong Lee på Zerokonferansen, er vi gan ske sikre på at det blir en neste gang (se egen sak i nr 11). Han gjentok at både 1,5 og 2 graders opp varming vil gi enda mer ekstremvær i hele verden, også i Norge.
DETTE AKTUALISERER brannsjef Ove Stokkelands forslag om å benytte og videreutvikle den effekti ve skogbrannmodellen til en mer helhetlig natur katastrofeberedskap. Han mener likhetstrekk ene mellom ulike ekstremsituasjoner er mange, og at det veltrente bakkemannskapet er en ressurs under flere slike forhold. For når det verste inntreffer er det mye tid, energi og penger spart på at samfunnet kommer fort i gjenge igjen. Slik kan dette vellykkete tverrsektorelle samarbeidet mellom skognæringen og brannberedskapen i Telemark kunne bidra til en enda bedre bered skap mot ekstremværet – som vil komme. Det er verdt å vurdere noe som har vist seg å virke. Heia Telemarksmodellen!
