I Norsk Skogbruk nr. 1 2021 konkluderer forsker Bjart Holtsmark med at det finnes ingen enkle løsninger på klima-/miljøproblemene. Akkurat det har vel heller ingen av leseren noen gang ment. Det overrasker meg imidlertid at Holtsmark, som i mange år har kjempet imot bruk av bioenergi, ikke selv har et eneste konkret forslag til hvordan man skal gripe an de store utfordringene han viser til. Tvert imot synes han mer opptatt av å slå kaldt vann i blodet på de som prøver å bidra med det de kan bidra med.
Videre, hvor har han det ifra at noen har overdreven forstilling om hva bioenergi kan bidra med? Jeg har ennå ikke møtt en eneste skogbruker eller seriøs politiker som har hatt annen forestilling enn at bioenergi vil være en del av løsningen, dvs. energimiksen og for noen en ganske stor del. Det må da vel være bra? Jeg har heller ikke møtt en eneste skogbruker som noen gang har sett for seg at kvalitetsskoger hogges for å brennes direkte, slik Holtsmark alltid forutsetter i sin motargumentasjon. Derimot har jeg møtt mange som har en ide om at kratt, grot, avfall fra industriproduksjonen og treprodukter som er gjenvunnet helst flere ganger og ikke lenger kan brukes til andre produksjonsformål går til bioenergi, kanskje endog mest mulig kan langtidslagres som trekull til slutt. Hvorfor backer han ikke opp dette?
Når vi har forskere med sterke meninger må vi vel også kunne forvente at de i sin visdom har noen konkrete forslag til hvordan kloden skal reddes og ønsker å bidra med disse. Jeg kan ikke skjønne annet enn at han må være betenkt over at karbonlagret i norske skoger reduseres permanent på grunn av for lite skogplanting og at han av den grunn kunne tatt til orde for mer skogplanting. Men nei da, Holtsmark forholder seg kun overordnet til dette og angir avslutningsvis en forsiktig mening om «det må være kostbart å bruke energi». Han er nok neppe den eneste som har tenkt slike tanker, men hvordan komme dit på fredelig og demokratisk vis? Hva gjør vi på turen dit, annet enn å prøve å bidra til energimiksen så godt vi kan, hver på vår måte? Jeg utfordrer derfor Holtsmark til i et senere nummer av Norsk Skogbruk om å gi oss noen konkrete realistiske forslag til hvordan vi løser floken uten å ofre både hus- og verdensfreden.
Mathias Sellæg,
pensjonert kystskogbruker
