– bioenergi dominerer i den globale omstillingen til fornybar energi
Leserinnlegg fra Erik Eid HohleEnergigården – Senter for bioenergi
«Welcome to this oilmess!». Den norske konferansieren skapte uønsket munterhet da han åpnet oljemessen i Stanvanger for noen år siden. En utilsiktet treffsikker forsnakkelse i en tid da fossil energi må skiftes med fornybart – men går det raskt nok?
Jobb nr.1 er uansett å bruke energi på en smartere måte i alle ledd og til alle formål, enten sluttbruken er stasjonær elektrisitet, varme og kjøling eller energi til transportformål. Redusert energibruk vil være en forutsetning for å nå klimamålene, ifølge FNs klimapanel.
Jobb nr. 2 er å erstatte all fossil energi med fornybar – fra sol, biomasse, vind, vann og geotermisk. Denne omstillingen vil ta tid, spesielt hvis den utstrakte direkte og indirekte subsidieringen av fossil energibruk fortsetter i både rike og fattige deler av verden. IMF, IEA og IPCC trekker alle frem dette som det fremste hinderet for effektivisering og omstilling av energibruken og reduserte klimautslipp.
Klimakonvensjonens for-målsparagraf handler om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneske skapt på virkning av klimasystemet. Så lenge skogens karbonlager ivaretas eller øker, påvirker ikke forbrenning av bioenergi stabiliseringsnivået av klimagasser i atmosfæren. Bioenergi kan dermed fortrenge fossile utslipp uten å påvirke karbonbudsjettet. Bioenergi er også en viktig forutsetning for karbonnegative teknologier (lagring av biokull i jord og fangst og lagring av CO2 fra bioenergi, BioCCS) som i betydelig grad inngår i utslippsbaner for et 2 gradersmål eller bedre.
Biomasse er menneske-hetens viktigste og mest sentrale naturressurs, den dekker våre behov for mat, mange industriprodukter og mye energi, og kan resirkuleres i mange former, som gjødsel, biogass, returtre, etc. Mennesket er selv en del av dette grønne karbonets kretsløp.
Over 50 % av verdens befolkning har biomasse som eneste eller viktigste energikilde, og nær 2/3 av den fornybare energien globalt er basert på biomasse. Dette er energien for «folk flest» – 2,5 milliarder av oss bruker daglig biobrensel og biogass til matlaging og vannvarming, men ofte med svært dårlig virkningsgrad og lokale sotutslipp. I mange afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land dekker denne kilden 60–90% av samlet energibruk. En sentral utfordring for de mindre utviklete landene blir å skifte til mer rentbrennende teknologier som kan øke virkningsgraden fra i dag 10–15% til 40–50% på få år, noe som vil redusere brenselforbruket til en firedel, samtidig som kvinnenes slitsomme vedsanking kan reduseres tilsvarende.
Denne lavterskel teknologi-omleggingen vil kombinert med solenergi og andre fornybare kilder til kraft og varme gjøre det mulig for mange av disse landene å hoppe over en oljeavhengig periode og gå direkte over på moderne bruk av sol og bioenergi. Samtidig reduseres presset på bruk av både lager og fornybare ressurser – og klimautslippene reduseres.
Ca 20% av Europas samlete energibruk er i dag fornybar. Bioenergi dominerer blant disse med vel 60% av forbruket når varme, kraft og transportsektoren summeres. Vannkraft står for ca 20%, men sol, vind og geotermisk samlet utgjør noe under 20% iflg. EUROSTAT. I sluttbruk av energi er varme/kjøling 23 ganger større enn kraft, dette forklarer også den høye andelen bioenergi. EUs målsetting om nær dobling av andelen fornybar energi innen 2030 forutsetter sterk vekst i både varme- og kraftproduksjonen, med vann, sol og vind som de ledende innen kraft, og bioenergi som ledende innen varme, kjøling og drivstoff. Bioenergi vil iføl-ge målsettingene fortsatt være den største av de for-nybare i 2030.
Årsaken til den store vek-sten i Europas bruk av bio-energi kan forklares med at denne energikilden har vært den mest lønnsomme, og teknisk og ressursmessig sett den mest tilgjengelige av de fornybare gjennom årene. Samtidig har EU-landene samlet og hver for seg politisk lagt til rette for økt bruk av fornybar energi gjennom økonomiske incentiver og adminis-trative forordninger.
Norge har en årlig tilvekst av biomasse på omkring 450 TWh, og et teknisk potensial av bærekraftig bioenergi på over 30 TWh fra jord, skog og avfall. Når potensialet av akvatisk bio-masse fra kyststripe og hav inkluderes kan dette minst dobles. Våre muligheter for bioøkonomisk vekst basert på grønn og blå bio-masse vil kunne skape mange nye arbeidsplasser, og vår petrokjemiske kunn-skap kan delvis overføres til plantekjemiske satsings-områder.
Bioenergi blir i dag vesentlig utnyttet på en måte som samlet sette gjør den langt mer miljø- og klimavennlig enn all bruk av fossil energi, naturgass inkludert. Dette er også ILLUSTRASJON: NMBUbakgrunnen for at IPCC foreskriver en dobling i bruken av bioenergi globalt innen 2030, og at denne kilden kan dekke over halvparten av verdens energibehov senere i dette århundret, hvis avanserte, karbonnegative teknologier som BioCCS tas i bruk.