På grunn av sin kjemiske sammenset ning, er biomasse fra lignocellulose et lovende fornybart råstoff for produk sjon av ulike kjemikalier. Produksjonen av mikrobielle lipider fra ligno cellulose sukkeret har fått stor oppmerksomhet de siste fem årene, og kan gi gode forretningsmuligheter.
LIGNOLIPP er et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og det internasjonale programmet «Bioeconomy in the North». Her vil NMBU sammen med flere partnere fortsette å utvikle samproduksjon av lipider og kitin og kitosan ved sopp gjæring av lignocellulosematerialer. Der kitosan kan bli nøkkelen til økonomisk suksess.
Mikrobielle lipider produseres av oljeproduserende muggsopp som under næringsfattige forhold er i stand til å akkumulere opptil 80% lipider fra tørr biomasse. Fettsyrepro filen av mikrobielle lipidene likner på essensielle fettsyrer i planteoljer, de kan også likne verdifull fiskeolje.
Mikrobielle lipider er et lovende råstoff for høyverdige lipider for næringsmiddelindustrien, fôrindus trien og for kjemisk industri, samt som lavverdige lipider for biodiesel industrien. Foreløpig er ikke den mikrobielle lipidproduksjonen kon kurransedyktig med produksjonen av vegetabilske oljer fra landbruket, som har en betydelig lavere markedspris.
LIGNOLIPP hypotese er at produk sjonen av mikrobielle lipider fra lignocellulose sukker kan bli økonomisk lønnsomt dersom prosessen også til later produksjon av kitin og kitosan. Å benytte den oljeproduserende Zygomycetesmuggsopper til lipid produksjon fra sukkeret i lignocellulose, gir mulighet for tilleggsproduksjon av viktige biopolymerer som kitin og kitosan i tillegg til lipider. Kitosaner er blant de mest allsidige og lovende funksjonelle biopolymerer, med overlegne materialegenskaper og interessante biologiske aktiviteter. Siden etterspørselen etter kitosan er større enn den nåværende globale kitosanproduksjonen fra tradisjonelle kilder, gir dette gode forretningsmuligheter for kitosaner fra nye kilder.
LIGNOLIPP blir gjennomført i et tett samarbeidet mellom forsknings partnerne Norges miljø– og bioviten skapelige universitet (NMBU), Norsk forskningssenter (NORCE), selskape ne Biosentrum og Borregaard fra Norge og forskningspartner Universi ty of Muenster (WWU) og selskapet BexBiotec fra Tyskland.
Kilde: Forskningsrådet
Les også: Gull i avfallet fra industrien