Nils Erik Jørgensen er CTO i TerraNor. Han har arbeidet med GIS nasjonalt og internasjonalt siden 1985, blant annet som førstelektor i GIS og datafag ved HiG, skogbruksstudiet på Brandbu. Senere med GIS og digital veiplanlegging i Skogdata. I en serie i Norsk Skogbruk vil han dele erfaringer med digitale løsninger i skogbruket.
Å analysere viltbiotoper i skog med fjernmålte data åpner for uante muligheter. Har vi kunnskap om hvil-ken type terreng og natur dyrene foretrekker på ulike årstider, kan det lages kart over dette. Dette kan være et godt verktøy for viltfor-valteren som skal tilrette-legge i praksis.
Her følger fire eksempler på vilthensyn og hvordan fjernmålte data bidrar til tilrettelagt praksis.
Jassa for reinsdyr iNorgeReinsdyr er plaget med insekter om sommeren. De vil derfor finne seg en jassa som de kan trave rundt på for å holde insektene borte. En jassa er en passe stor snøflekk med passe hard-het og struktur som ikke er smeltet midt på sommeren. Områder med snø om sommeren er enkelt å finne på satellittbilder. Sentinel 2 er gratis og kartlegger dette jevnlig.
Hjortedyr- og beverskog i SverigeAlle hjortedyr trives i områder med kombinasjon av åpne gressflater og tett skog. I et prosjekt for Svea-skog var det et poeng å finne slike aktuelle områ-der. Et klassifisert flyfoto kartlegger dette lett. Klassi-fiseringen viser hvor i sko-gen det står store løvtrær med høyde fra lidar, hvor det er åpne områder med bartrær og fordeling på ung og gammel skog. I til-legg til terrengmodeller, vil løvskogen fortelle oss hvor det er fuktig mark.
En kuriositet var at vi også oppdaget et avlangt rødt området. Det ble klassifi-sert som død skog, men viste seg ved nærmere ettersyn i felt å være en elv som var demmet opp av bevere. Trærne som sto under vann, var døde. I prosjektet fant vi etter hvert mange slike bever-dammer langs elvene.
Vi vet hva slags vegetasjon og terreng en rekke rødlis-tearter trenger. Terrenget får vi fra lidar data model-ler og vegetasjonen henter vi fra IR bilder. Med gode IR bilder kan vi skille gress, gran, furu, contorta, bjørk, osp, eik og andre treslag fra hverandre.
Siden vi har mulighet til å kartlegge hvert enkelt tre i skogen med høyde og stør-relse, kan vi lage relativt sikre biotop kart for en rekke arter.
Preferanser for barskog i KanadaEn del dyr trenger barskog for å trives. Normalt er ikke barskog vanskelig å kart-legge, men står den som underskog i en tett løvskog, er den ikke synlig. Men i et kanadisk prosjekt ble flere typer bilder koplet sammen – til stor hjelp for viltvok-terne i området (se bildese-rie til høyre). Bildeserien fra Kanada synliggjør underskog av barskog.Analysen og bildene er laget av ICtrees, Quebec, Canada.
Skjul for hjort og flystripe for ender i StorbritanniaUnder arbeidet med Terra-Soft i Skogdata, ble jeg engasjert av Tilhill Fore-stry, Storbritannias største skogeierforening. Tilhill etablert i 1948, administre-rer skoger for investorer uten egen skogkompetanse. I tillegg til å plante og drifte skogen for eierne, bruker Tilhill mye ressurser på viltstell, sette i stand gamle hus på gårdene og drive et aktivt flerbruks skogbruk. Skogene i Scotland vokser dobbelt så raskt som Skan-dinaviske skoger, så de høs-ter mye erfaring på kort tid.
I de områdene som vokste til med skog, økte hjorte-bestanden betraktelig. Uten rovdyr var det fritt frem for bestands økning. Hjorten trives godt med en kombi-nasjon av tette skoger hvor de har skjul med gress slet-ter ved siden av hvor de kan beite. Alex Bryden fra Tilhill kunne fortelle at i et skogområde økte bestanden til 50 000 individer på rela-tivt kort tid. For å redusere bestanden etablerte Tilhill lange rette gater mellom bestandene med vinkel slik at jeger i jakttårn har god sikt og god tid til å sikte og skyte. Enkelte steder legges gatene i sikk sakk mønster slik at en jeger kan stå i et hjørne og kan skyte begge veier uten å treffe andre. Alt dette blir planlagt digi-talt før utplanting.
I tillegg til hjortejakt har Tilhill også mye fuglejakt. I Storbritannia er det min-dre naturlige vann og bek-ker enn i Norge. For å legge til rette for etablering av ender, må de sørge for å holde skogen rundt vann lave. Vannene er ofte å små at endene ikke kan lande på dem hvis det står tett skog rundt. Det blir som innflyvningen til Garder-moen, du kan ikke ha høy-hus foran rullebanen. Med digitale terrengmodeller er det mulig å planlegge og beregne innflyvningsruter for endene, dvs vite hvor langt unna vannet skogen må være.
