En ekskursjon med tittelen «Topp moderne skogbruk over en turnusperiode», viste blant annet tilbakeføring av et våtmarksområde – en praksis Sverige har begynt med for å sikre det spesielle biologiske mangfoldet i våtmark. Kantsoner og sporløs kjøring var også tema og det ble tydelig hvordan man i Sverige legger større vekt på kantsones funksjonalitet enn størrelse. Det ble også vist hvordan brolegging ved skogsdrift som gir mindre sporskader etter hvert er blitt godt innarbeidet blant svenske skogsentreprenører.
Sverige har dessuten startet fjerde generasjon planteforedling av gran, som skal gi 35 prosent bedre vekst. Et plantefelt med planter fra første og tredje generasjon planteforedling, viste imidlertid at voksestedet kunne være av større betydning for veksten enn foredlingsgraden.
God planlegging i forkant av skogsdrift var et gjennomgående tema på ekskursjonene, der dagens kartverktøy er et betydelig hjelpemiddel, blant annet for å ivareta kulturminner ved hogst. Svenskene viste hvordan kartverktøy med hjelp av høy bildeoppløsning, viser kulturminnene på bakken. Dette er til stor hjelp når kulturminnene ofte kan være svært unøyaktig kartfestet, noe som også er et kjent problem fra Norge.
Videre ble hensikten med livsløpstrær satt igjen i henhold til sertifiseringsstandardene tema for diskusjon. I Sverige som i Norge forplikter PEFC-standarden skogeier å sette av ti livløpstrær per hektar.
Dagens plasseringer blir ofte foretatt for å gjøre dem mer stormsikre. Spørsmålet var om livsløpstrærne også kan fylle en annen funksjon i mikro og makroklima på hogstflaten. Tanken var at man ved å sette igjen flere av disse trærne i større grad kunne fått en skjerm som kunne klare seg bedre i et hardere klima.
I tråd med grønn omstilling har Sverige også fått sine første elektriske tømmerbiler som i dag går mellom virkesterminal og en massefabrikk i Nord-Sverige. •
