Kurs om kontroverser i skogforvaltning   

19. og 20. no­vember starter Senter for videre- og etterutdanning ved NMBU nytt kurs som skal lære kursdeltakerne «…å ta gode kunnskapsbaserte beslutninger i lys av ekspertuenighet og motstridende hensyn».

Tekst: Audun Kippenes, U:RED

Skogen er full av ulike meninger, tradisjoner, antakelser og syns­punkter. Rani Lill Anjum skal sammen med Meley Mekonen Rannestad starte opp et deltidskurs i kontroverser om bærekraftig skogforvaltning i slutten av november dette året.

TVERRFAGLIG KOMPETANSE
Norsk Skogbruk møter Rani på hennes kontor i øverste etasje på fakultetet for Miljø og Naturforvaltning (MINA). Ideen om mulighetene for et kurs be­gynte da MINA-fakultetet så et behov for å styrke den tverrfaglige samar­beids­kompetansen. Litt på samme måte som NTNU der «eksperter i team» – master- og profesjons­studenter fra ulike fagområder møtes for å jobbe sammen i tverrfaglige grupper, red.anm. I dette kurset trek­kes det inn momenter fra skogfag, naturforvaltning, fornybar energi og miljøvitenskap – med et kritisk og selvkritisk blikk. Skogen er full av kontroverser, tradisjoner, ulike syns­punkter og ulike antakelser, noe dette samlingsbaserte deltidskurset skal belyse.

ULIKE SYN
– Bærekraftig med hensyn på hva da? Og for hvem? Og under hvilke beting­elser? Og på hvilken skala? Hva er det vi snakker om egentlig? Når alle snak­ker om ulike skalaer, tidsperspektiv, interessenter, ulike hensyn og ulike kriser blir det veldig rotete. Dette kobles igjen til bærekraftsmålene, som jo er et konsensusdokument, hvor det har sittet masse folk og blitt enige om hva som er bærekraftig og bra, så har man fått alt som er bra – men det går ikke nødvendigvis i hop, forklarer Anjum. Forskjellige fag bruker ulike verktøy, modeller og teorier, og ser saken fra sitt perspektiv. Dette gir forskjellige konklusjoner for hva som er en bærekraftig og god løsning. Skogen er i kjernen til alle problem­stillingene vi jobber med. Etter å ha holdt innlegg på et par skogkonfe­ran­ser kom det tilbakemelding fra del­takere om et behov for å finne ut hva som er kjernen til uenighetene, og hvordan en kan finne gode løsninger. Herfra kom ideen om et kortere etter- og videreutdanningskurs.

SKOGFORVALTNING
Tanken bak kurset var å se på for­valtning i den bredest mulige men­ingen, fordi det gjelder alle avgjør­elser som tas om skogen, enten om det angår skogeier eller turgåere.
– Vi har kalt det skogfor­valt­ning, fordi selv de som driver med natur­basert reiseliv er interessert i at skogen blir drevet på en bærekraftig måte, selv om ikke de selv sitter i skogforvaltningen, sier Anjum.
– Nå er det bekreftet at vi skal ha første kurs 19. og 20. no­vember. Det er først en samling bestående av to hele dager her fysisk, med en intro rundt spenninger i bærekraft­begre­pet, barrierer og muligheter for tverr­faglig samarbeid. Dette er for å få folk inn i problemstillingene og klare for å høre fra de ulike fagekspertene, ut­dyper Anjum. I praksis er dette to fag­dager, der man ikke trenger å levere inn noe etter endt kurs. Planen for kurset er forelesninger og diskusjoner, hvor deltakerne blir gitt verktøy, begreper og ressurser som gjør dem i stand til å lære av hverandre, og finne ut av hvor de tverrfaglige møte­punktene butter. Det finnes også en annen versjon hvor man får tre studie­poeng, med innlevering i etterkant av kurset. Tar man dette kurset, er det to halve dager med diskusjonsgrupper gjennom zoom, med andre samling i begynnelsen av desember. Etter dette blir videre tilbud på kurs styrt av etterspørsel.

VERKTØYKASSE
Verktøyene som blir gitt på kurset skal brukes til å få deltakerne til å forstå hvorfor skogen og bærekraft bidrar til kontroverser. – Det ligger i skogens natur at det er mange hensyn som skal løses på samme tid, sier Anjum.

– Der har jo min kollega Meley Mekonen Rannestad spesielt peiling, hun er forsker innen skog og ressurs­økonomi med en PhD fra NMBU og har hele sin utdanning i Norge, men hun har også jobbet mye med tropisk skog, og kjenner veldig godt til pro­blemstillingene når det kommer til bærekraftig skogforvaltning. Skal du for eksempel tilpasse deg klima­endringene, eller bevare natur? Der­som man kun tenker på naturkrisen, og kun konserverer, får ikke lokal­befolkningen hente ut ressurser fra skogen, altså forsvinner deres livs­grunnlag – og da går du fullstendig glipp av den sosiale bærekraften, forklarer Anjum. I dette scenarioet er det også staten som får den økono­miske kompensasjonen, og ikke lokalbefolkningen. De bare mister livsgrunnlaget sitt, forklarer Anjum.
– Bærekraft skulle være noe enkelt hvor vi kunne sagt ja takk alt sammen, men det er det ikke. Og det er noe Meley har peiling på, spesielt fra et skogøkonomisk, klima, og sosialt perspektiv, utdyper Anjum videre.

NYE REGLER
Den nye avskogingsforordningen fra EU (EUDR, Regulations on Deforest­ation-free Products) har fått mye mediedekning i disse dager ettersom det var meningen den skulle bli gjeld­ende fra nyttår (nå har EU utsatt denne ett år). Dette sklir uansett rett inn i temaene for dette kurset.
– Hvor­dan påvirker nye regler og avtaler i EU hva vi kan gjøre i Norge, og hvordan påvirkes det av det vi gjør i Norge? Kan vi bare outsource og betale for å fikse skog andre steder, for å kunne gjøre hva vi vil her, ut­fordrer Anjum?
Rannestad skal også være med i et annet prosjekt i regi av MINA-fakultetet, som skal undersøke hvor­dan EUs biodiversitetsstrategi 2030 (EUBDS) og LULUCF-forskriften påvirker den norske og globale skog­sektoren.
– Prosjektet handler om hvordan EUs nye strategi for klima og bio­logisk mangfold, altså deres en­sidige politikk, påvirker global skog­sektor og bærekraft. Dette er spesielt rele­vant for Norge, herunder Norges skogsektor og bærekraft, som ikke er EU-land, men som samtidig følger EUs regler, utdyper Rannestad.
Lek­kasje fra EUs klima- og bio­diversitets­politikk og dens konse­kvenser for global skogsektor og bærekraft.