Med gode tømmerpriser og en god gammeldags vinter i skogen, er det ingen grunn for skogsentreprenørene til å sitte med hendene i fanget. Det gjør de heller ikke. Nå er det full fart, – «så får vi heller ta ferien i vårløysinga».
Det er Timo Haultameki og Kristian Möller som drømmer om ailandsferie i april når de kjører store skogsmaskiner i vinterlandet i Østfold for tiden. Möller avkrefter imidler- tid konkrete varme ferieplaner og under- streker at han stortrives med skikkelig vin- tervær og kulde for tømmerdrift. – Alt går så mye lettere med ordentlig snødekke og kuldegrader. Jeg syns maskinen går bedre når det er kaldt også jeg, smiler han foran sin re år gamle grønne lassbærer – John Deere 1510E.
VEIING AVGJØR EFFEKTIVITETEN
For tiden bruker teamet, som er ett av fem i Unnebergs Skogsdrift, mye tid på drifter som krever kjøring på bæresvak mark over jorder. – De gode forholdene gjør det lett å bruke jordene som driftsveg. Men veiinga er helt altså avgjørende. Når skogeier har veiet godt, så snøen er fjernet der vi skal kjøre, får telen ordentlig tak med de kuldegradene vi har nå. Da kjører til og med tømmerbilene over jordene og henter tømmeret. Det betyr kortere kjøring for meg i skogen, konstaterer Möller som nettopp kommer fra en slik drift i Spydeberg, der han og Haultameki tok ut over 2700 m3 og sparte 500 meter driftsveg i terrenget ved at tømmerbilen hentet tømmeret på andre siden av jordet.
I indre Østfold er heller ikke snødybden større enn at den bare er et pluss. – 0,5 -1,5 meter er topp. Når det begynner å bli 1,5-2 meter får vi større problemer. Det betyr høyere stubber og mye snømåking, konstaterer de og misunner ikke kollegaer i enkelte dalfører der snøen har falt i store mengder.
MINDRE SPOR NÅ
Passe med snø og god veiing i kaldt vær gir lite spor. Det er Möller glad for etter en svært fuktig høst og en mild romjul. Noe som har preget tømmertilgangen periodevis i vinter. Blant annet varslet emballasjeprodusenten Billerud Korsnäs mangel på massevirke grunnet bløt mark i «hele Norden, Vest-Russland og de baltiske landene» i vinter. Og Värtaverket (biokraftverk) i Stockholm har også fått knapt med råstoff av samme grunn. Og i skogen er det fortsatt lite tele, også i indre Østfold. – Ja, vi manglet frost i november før snøen falt. Og så har det ligget snø fra begynnelsen av desember som isolerer så telen ikke får ordentlig tak. Det gjør bæreevnen dårligere i marka. Destod viktigere med veiing, så telen får satt seg der vi kjører, understreker Möller. Haultameki legger også til rette for mindre spor ved å legge kvist foran maskinene, der de spiser seg innover i landskapet.
MANGE VIL HOGGE
For gutta har nok oppdrag om dagen og 50 timers uker har forekommet nå på nyåret. Og skogbrukslederne Espen Carlsen og Andreas Natvig Skolleborg i Glommen Skog får mange henvendelser fra skogeiere som ser de otte vinterforholdene om dagen. – Ja, men vi har lagt planen vår i høst, så de este av dem som kommer med fore- spørsler nå, må vente til neste vinter, for- teller Carlsen. De to er imidlertid enige om at de har nok maskinlag i området, Follo og indre Østfold. – Akkurat nå kunne det sikkert gått ere, men vi skal holde gutta med arbeid hele året, så da må antall lag avpasses, påpeker Carlsen. Han og Natvig Skolleborg er dessuten ute med skogeiere nå i vinter og ser om noen av driftene som er planlagt kan utsettes til sommeren for å fordele arbeidet litt på årstidene. – Vi må prøve å utnytte for- holdene best mulig, og ta de områdene der vinterføre er mest nødvendig nå. Det betyr at en del drifter flyttes fram i tid, hvis marka tillater det. Og mange steder duger en tørr sommer like bra. «Tørr sommer er den nye vinteren», – særlig de siste årene med dårlige høst- og vinterforhold, mener de to skog- brukslederne og smiler.
VIL TYNNE PÅ BEDRE TØMMERPRISER
Carlsen og Natvig Skolleborg har også merket økt pågang med høyere tømmerpriser og spesielt da massevirkeprisen gikk opp nå på nyåret. – Folk responderer på prisoppgangen. Ikke minst er det ere som vil tynne nå med bedre massevirkepriser. Og det er skog- eiere i alle kategorier, fra de med 50 dekar til de store skogeiendommene. Vi forsøker å imøtekomme alle, for de små skogeierne er også viktige, for totalen, understreker de. Spesialdrifter på myrlendt eller annen bæresvakt mark i skogen er imidlertid ikke foretrukket, til tross for god vinter, på grunn av manglende tele, – med mindre skogeierne også her veier godt.
Begge skogbrukslederne syns logistikken stort sett har gått bra i vinter. Selv om det av og til har vært problemer med glatte veger og brøytehauger. Laget kom nettopp fra en drift der ytting av maskinene ble vanskelig fordi en sving ble for krapp med så mye snø- kanter rundt. At skogeier strør skogsbilvegene er også avgjørende. – Slik vil vi ha det, sier Carlsen og slår hånden ut mot velstrødd og godt oppmåkt veg.
EKSTRA MED VINTERDRIFT?
Om vinterdrift krever ekstra utstyr? Ute med skogeierne hender det at truger og ski er ekstrautstyr, forteller skogbrukslederne.
For Haultameki og Möller er det imidlertid ikke mye ekstra som trengs i vinterlandet. Belter og kjetting er standardutstyr hele året. Og når det ikke for mye snø, kjører gutta opp driftsvegen med maskinene før de eventuelt går ut i dem. – Vi kan nesten rusle i tø er fra bilen og inn i maskinen, flirer de to.
At snøen dekker terrenget har av og til vært problematisk når snøen har falt mellom hogst og utkjøring. – Da hender jeg bruker litt mer tid på å finne igjen tømmeret under snøen, forteller Möller med lassbæreren. Men stort sett går driften raskere under disse forholdene. Hogstmaskinfører Haultameki er enig. – Alt av terrengforhold finner vi jo på de digitale kartene, bekkefar og lignende er lett å skjære unna med moderne utstyr. Snøen dekker ikke noe vi burde ha sett. Derimot gir den godt lys og bedre sikt. Det lettere å kjøre i lyst snødekt vinterterreng, enn i høstmørket når sikten er dårlig, selv om man ser marka. God sikt gjør det lettere både å planlegge, å gjøre en god jobb og fører til mindre feil, understreker Hautameki.
NORSK LØNN FOR SVENSKE LØNNSMOTTAKERE
Hautameki er finne, men bor i Sverige. Han har kjørt hogstmaskin i 18 år og mange av dem i Norge. Lite arbeid hjemme i Sør-Sverige grunnet nedleggelse av industri i nærområdet, drev ham vestover. Og før han kom til Østfold arbeidet han helt vestpå i Nordfjordeid i re år. Der det var langt bløtere og brattere enn her. Men nå jobber han nær- mere hjemme og tilbringer dagene i en re år gammel Komatsu 931.1.
Möller jobber heller ikke langt hjemmefra. Han er svensk og fra Töcksfors. Begge jobber i Norge fordi betalingen er bedre, selv uten gunstig valutaforksjell. 150 kroner mer i timen tjener gutta på norsk side av grensa. Det trives de med, selv om det til tider er travelt. Nå vil de gjerne ha godt vinterføre fram til påske, for å få en effektiv vintersesong. – Og så kan snøen forsvinne raskt med mye vind og tørke, så vi slipper så bløt mark i vårløysinga. Hvis ikke blir det Thailand, truer Möller igjen og ler.
