AT Skog fikk et eget driftsapparat «i fanget» da Søndenaa Skogsdrift i Sauda ble avviklet høsten 2020. Norsk Skogbruk har besøkt dette laget to og et halvt år senere. Det er nå et av fire driftslag i datterselskapet Framtre as.
Odd Inge Moen har kjørt lassbærer siden 2016, og siden 2020 med AT Skog som arbeidsgiver. Og med en fersk etablering av et nytt lag i den samme geografien, som grovt sett består av Rogaland og Sunnhordland, har han fått et større ansvar som driftsleder for begge lagene. – Det nye laget har nettopp kommet på beina. Men det var på høy tid, det korter ned ventetida for skogeierne og gir oss kortere reisevei, sier han.
har AT Skog som arbeidsgiver. De finner ingen grunn til å klage på det.
TAKKET NEI Nyetableringen har gitt Moen en annen arbeidshverdag.
– Det går mer tid til befaring av drifter og kontorarbeid og så gjør jeg en del manuell felling der det er nødvendig, forteller han. Og på lassbæreren sitter nå lærlingen Matias Langeland det meste av tida (se egen sak «Fast jobb etter læretida»). Moen forteller at han og hogstmaskinføreren Bjarte Tørresdal fikk tilbud om å overta hver sin maskin da Geir Jostein Søndenaa kastet inn håndkleet i 2020.
– Det følte jeg ble å legge alle eggene i en kurv og jeg må innrømme at det hadde jeg ikke baller til, sier 35-åringen som driver gård med sau og ammeku i Suldal.
GRADVIS BEDRING I stedet ble han altså lønnsmottaker og synes det går helt greit, selv om arbeidsgiveren holder til i Skien.
– Det har fungert bra fra første dag, sier han. Og selv om Moen altså avsto fra å begynne for seg selv som skogsentreprenør ser han lyst på framtida for vestlandsskogbruket.
– Jeg kan ikke tro at det skal bli så mye dårligere, selv om det begynner å minke på plantefeltene fra skogreisingstida, sier han. Moen mener også at en del av de «klassiske» problemene for vestlandsskogbruket har blitt tatt tak i, i hvert fall i den regionen han opererer:
– I dette distriktet er det nå ingen mangel på tømmerkaier, det er sjelden behov for å transportere tømmeret mer enn 4–5 mil på vei. Det evige problemet med manglende velteplasser kommer vi fortsatt borti, men også dette har blitt langt bedre, sier han.
NOK Å GJØRE Også de mye omtalte problemene med manglende foryngelse etter hogst og for tidlig avvirkning av granfeltene mener han blir tatt mer alvorlig.
– Mitt inntrykk er at det er mer fokus på å sjekke om for eksempel omdisponeringer til beite er reelle. Og at det er dårlig økonomi i å hogge grana mens den vokser som best er også i ferd med å bli akseptert, mener han. Og noen mangel på drifter har Moen aldri opplevd.
– Vi sto en måned sommeren 2020, da usikkerheten rundt pandemien var som størst. Bortsett fra det har det alltid vært nok å gjøre og nå har vi venteliste, forteller han.
SUPER DRIFT Norsk Skogbruk besøker hogstlaget mens det er i gang med en skikkelig «kremdrift» rett overfor Miljøbase Vats i Vindafjord kommune. Rett på nedsiden av feltet hogges oljeplattformer og produksjonsskip fra Nordsjøen opp, mens oppdraget for Moen og resten av laget er å ta ut 7500 kubikkmeter prima og råtefritt grantømmer. Terrenget er som vanlig temmelig bratt, og gravemaskinen er som alltid med. Men kjøreavstanden er kort og et gammelt steinbrudd byr på en overdådig velteplass.
– Bedre enn dette blir det ikke. Sagtømmerandelen her blir kjempehøy. Vi opplever ellers ofte at hjorteskader sørger for at nesten alle rotstokkene blir massevirke, sier Moen. Og forteller at variasjonen mellom driftene er stor.
– Det meste av vinteren har vi hogd krokete furu og lauvkratt. Men når avvirkning av et par tusen kubikkmeter dårlig furu kan legge grunnlaget for at det kanskje kan tas ut det firdoble volumet av gran om 60–70 år, så kjennes det meningsfylt selv om lønnsomheten i dag er tvilsom. Det finnes heldigvis en del skogeiere som har tro på framtidig skogproduksjon, sier Moen.
STORT SPENN I PRIS Han forteller også at bjørka og furua de hogger stort sett omsettes lokalt, til vedprodusenter og mindre sagbruk.
– Skurtømmer av gran går enten til Granvin Bruk eller eksporteres til Ilim i Tyskland, sitka havner også der. Og massevirke av gran går så vidt jeg vet hovedsakelig til Skogn, sier han. Og på spørsmål om driftsprisene får vi dette svaret.
– Det er kjørelengden i terrenget som er mest utslagsgivende, prisene varierer mellom 160 og 260 kroner pr kubikkmeter, sier han. Og drifta vi besøker ligger altså i det nedre sjiktet.
Les også:
