– At det skapes inntrykk av at apteringen som utføres av hogstmaskin ikke holder mål gjør meg rett og slett temmelig oppgitt. Det er faktisk så langt fra sannheten som det er mulig å komme, sier Gunnar Filtvedt.
Han eier og leder selskapet GM Skogsdrift, en av de største skogsentreprenørselskapene i landet med 25 maskiner og 30 ansatte og base på Rena. Mer enn 350 000 m3 passerer gjennom firmaets hogstaggregater hvert år og Filtvedt føler seg trygg på at disse trærne blir delt opp til skogeiernes beste.
STAMMEBANK
– Å snakke om at manuell aptering gir høyere tømmerverdi er med respekt og melde bare tull. Dagens hogstmaskiner er utstyrt med en temmelig avansert datamaskin som fortløpende lagrer data om skogen som hogges i en stammebank. Dersom aggregatet tar tak i en gran på 30 cm, vil dette treet bli sammenlignet med de 200 siste tilsvarende trærne og kappingen legges opp etter det og kjøperens prismatrise. Men dette overstyres naturligvis av føreren dersom det er råte, krok eller andre feil på treet. Og utsikten fra dagens hogstmaskiner er det ikke noe å si på, føreren kan dra treet helt inn til seg og snu og vende på det, forklarer Filtvedt.
DAGLIGE KONTROLLER
Men skal dette systemet fungere må selvsagt hogstmaskinen være riktig kalibrert, slik at den måler diameter og lengde riktig. Og Filtvedt forklarer at hans hogstmaskinførere faktisk kontrollerer dette daglig.
– Minst fem stokker blir klavet og båndmålt hver dag. Og Glommen Mjøsen har sin egen controller som er ute på jevnlige besøk, da må vi levere kontrollfiler og vise underlagsdata. Jeg vil hevde at håndteringen av tømmeret er gjennomført profesjonell og at ingen ting overlates til tilfeldighetene i vår del av verdikjeden, sier han.
MILLIMETERNØYAKTIGHET
For å understreke poenget tar Gunnar Filtvedt oss med ut på en drift. Her harhogstmaskinfører Sebastian Holmsen felt og kappet et tre som er klart til kontrollmåling. Rotstokkens toppmål er ifølge maskindataene 22,1 cm og Holmsens kontrollmåling med elektronisk klave viser 22,2 cm. Lengden er ifølge maskinen 550 cm, stålmålebåndet viser at stokken er noen millimeter lengre. Den neste stokken viser tilsvarende presisjon.
– Det skal være et ørlite overmål både på diameter og lengde. Det sikrer at vi ikke går glipp av verken diameter eller lengdepremiering, forklarer Filtvedt. Han sier det slett ikke alltid er riktig å maksimere sagtømmerandelen.
– Ut av dette treet kunne vi fått tre korte skurstokker i stedet for to lange. Det ville gitt høyere skurandel, men da hadde vi gått glipp av lengdepremieringen. En bærebjelke i alt vi foretar oss er en verdioptimalisering gjennom hele verdikjeden. Prismatrisen må regnes som en bestilling og er grunnlaget for tømmerprisen. Troskap til denne er vesentlig, om vi dropper dette vil prisen på sagtømmerer falle kraftig, forklarer Filtvedt.
MANGE SORTIMENTER
I drifta vi besøker nord for Rena hogges det hovedsakelig furu. En del av sagtømmeret går til Fiskarhedens sagbruk i Sälen som har litt spesielle lengdespesifikasjoner. Men på velteplassen er det mange lunner.
– Vi tar også ut to ulike dimensjoner av laftetømmer pluss stolper. Dette er sortimenter som ligger høyt over vanlig skurtømmer i pris. Det er definitivt i skogeiernes interesse at vi tar oss tid til å få ut mest mulig av dette. Og det bestreber vi oss virkelig på å gjøre, sier Gunnar Filtvedt. Og denne hogstmaskinføreren er definitivt med på notene. – Det hender faktisk at jeg ligger våken om natta og tenker på aptering, gliser Sebastian Holmsen.
TIDLIG UTE
Gunnar Filtvedt forteller at han har vært opptatt av virkesutnyttelse og kvalitet helt siden han etablerte seg som skogsentreprenør på 80-tallet.
– Jeg begynte i min hjemkommune Hobøl, men flyttet hit opp i 1990 og etablerte GM Skogsdrift med maskinell avvirkning i 1992. Det var i en vanskeligtid for skogbruket, konkurransen mellom entreprenørene var hard, spesielt for en som kom utenfra. Jeg var tidlig ute med fokus på optimal aptering. De ti første årene opererte jeg som helt frittstående og meglet tømmer fra skogeierne til Forestia, Mathiesen Eidsvold Værk og andre frittstående sagbruk. Da var det avgjørende å oppnå en høy pris for tømmeret. Etter hvert overtok jo Moelven de fleste sagbrukene og jeg etablerte samarbeid med Glommen tidlig på 2000-tallet. Nå går rundt 70 % av det vi hogger gjennom Glommen Mjøsen, resten er for almenninger og private skogeiere, forteller Filtvedt.
DYKTIGE FØRERE
Men om god aptering var et viktig konkurransefortrinn for GM Skogsdrift på 90tallet mener han at det ikke i samme grad er tilfelle i dag.
– Alle seriøse aktører har topp utstyr og følger opp dette, i hvert fall er det slik i denne regionen. Og tømmeraktørene ligger som sagt tett på og vurderer jobben vi gjør fortløpende. Det kan selvsagt fortsatt være nyanser, men i det store og hele vil jeg påstå at det maskinelle skogbruket ivaretar verdiene i tømmeret på en god måte. Om man lykkes som skogsentreprenør i dag beror hovedsakelig på om man får de rette folkene til å sitte på maskinene. Det har vi fått til, av dagens maskinførere har halvparten begynt som lærlinger i bedriften. Og tilgangen på interesserte og motiverte ungdommer er god i dette området, sier Gunnar Filtvedt fornøyd.
