Norske Skog vil investere 180 millioner kroner i en ny linje for produksjon av såkalt termomekanisk masse (TMP) på Skogn. Det betyr samtidig at fabrikken vil fase ut returpapir som innsatsfaktor i fabrikken.
Dette framgår i en pressemelding fra konsernet, distribuert samtidig med at et særdeles positivt årsresultat for 2022 offentliggjøres. Det framgår av meldingen at denne omleggingen vil redusere fabrikkens utslipp av NOx og CO2, og at rundt en fjerdedel av investeringsbeløpet vil komme fra NOx-fondet. Altså et miljøtiltak.
Det heter videre at produksjonen av TMP vil øke med rundt 100 000 tonn og at «investeringen vil erstatte bruken av dyr returpapirfiber med fersk trefiber i returpapirproduksjonen».Det framgår også at det relativt lave investeringsbeløpet skyldes at maskiner og utstyr skal komme fra en nedlagt papirfabrikk i Sverige.
FALLENDE VOLUM
Håvard Busklein, adm.dir. ved Norske Skog Skogn, sier til Norsk Skogbruk at fabrikken idag bruker rundt 80 000 tonn returpapir årlig, primært inn samlet i Norge. Det er mindre enn halv parten av volumet for 15 år siden.
– Mengden og kvaliteten på norsk returpapir som vi benytter har falt jevnt og trutt. Vi har derfor måttet importere stadig mer og dette har medført kraftig økte kostnader, sier han. Meningen er å komme i gang med den økte TMPproduksjonen i løpet av første kvartal 2024. Men det betyr ikke at returpapiranlegget skal rigges ned.
– Nei, vi har plass til den nye linja i et annet bygg og beholder returpapiranlegget intakt, sier Busklein.
MINDRE ASKE
I pressemeldingen heter det at dette prosjektet vil redusere Norske Skog Skogns utslipp av fossil CO2 med rundt 80 % og at NOx-utslippet vil kunne reduseres med rundt 40 %. I oversikten over tildelinger fra NOx-fondet står det at denne reduksjonen utgjør 100 000 tonn. I tillegg reduseres behovet for avfallsdeponering. Flotasjonsprosessen i returfiberanlegget genererer nemlig store mengder slam som avvannes og brennes i bedriftens biobrenselanlegg. Men av dette blir det tusenvis av tonn med aske og denne mengden skal nå kunne reduseres med rundt 60 %. «Aske fra fersk fiber har mindre forekomster av restmaterialer, og har flere anvendelsmuligheter som vil bli undersøkt», heter det i meldingen.
ØKT STRØMFORBRUK
Men produksjonsomleggingen vil gi økt behov for tømmer, det er også betydelig mer energikrevende å male opp tømmerstokker enn å løse opp returpapir. Busklein er ikke så hissig på å oppgi absolutte tall, men sier at energiforbruket på Skogn vil øke med 5 % og tømmerforbruket med 10 %. Da returpapiranlegget ble satt i drift i år 2000 het det at det årlige elfor bruket ble redusert med 250 GWh. Til gjengjeld økte varme behovet, siden det ble mindre varme å gjenvinne fra raffinørene som maler opp tømmeret. Nå skjer altså det motsatte.
MILJØTILTAK OGSÅ DEN GANG
Som noen få fortsatt vil huske, ble returpapiranlegget satt i drift i 2000, etablert etter betydelig politisk press, ikke minst fra miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. På slutten av 90-tallet var nemlig markedet for returpapir ytterst dårlig, store kvanta ble eksportert til Østen og det var i perioder nødvendig «å sende med penger».Dette ble imidlertid snudd på hodet i løpet av de to årene det tok fra beslutning til oppstart, så da den nybakte miljøvernministeren Siri Bjerke åpnet anlegget ved å sende inn den første papir ballen kostet den mange hundre kroner.
TILPASNING TIL RÅSTOFFSITUASJONEN
Returpapiret Norske Skog har benyttet på Skogn kan enklest karakteriseres som lesestoff unntatt bøker, altså aviser, magasiner og andre trykksaker. Her synker tilgjengelig volum i Norge for hvert år, og dette ble akselerert ved at to av de største sorteringsanleggene for returpapir brant ned i 2022. Det er foreløpig uvisst om disse bygges opp igjen. Samtidig eksporteres det som kjent millioner av kubikkmeter massevirke fra dette landet. Det er derfor en viss logikk i at fabrikken på Skogn konsentrerer seg om jomfruelig virke, mens Norske Skogs investeringer i returfiberbasert produksjon kommer på kontinentet.
