Nå blir FSC-ordningen mer tilpasset norske forhold

10 % av landets skogareal er sertifisert med såkalt FSC Controlled Wood sertifikat. Det har foreløpig vært på et overordnet nivå. Nylig kom imidlertid det nasjonale indikatorsystemet på plass, tilpasset norske skoglige forhold. Det sjøsettes 15. april i år og skal være implementert i løpet av 12 måneder.

Du kan lese hele saken i norsk Skogbruk nr 2 her

17. januar i år ble altså systemet publisert etter at arbeidet har pågått siden 2017. Med et nasjonalt indikator­system har Norge nå helt konkrete retningslinjer for hvordan skogen skal behandles for å få FSC­-sertifikat, slik vi er kjent med i PEFC­-standarden. Publiseringen ble markert med et webinar om systemet.

 

NASJONALT INDIKATORSYSTEM

Daglig leder i FSC Norge Anders Bjurulf forteller at selv om 100 % av norsk produktiv skog er PEFC-­sertifisert, er altså 10 % også FSC­-sertifisert. Fordelingen mellom de ulike gruppesertifikatholderne kan ses i figuren på side 26. Antall skog­eiere fordeler seg imidlertid anner­ledes. For eksempel har bare 20 i Glommen Mjøsen FSC-­sertifikat, mens i Viken Skog er 60 skogeiere med i systemet.

Bjurulf viser videre at FSC-­systemet er en global internasjonal standard med en grunnstamme av 10 prinsipper som konkretiseres av syv kriterier hver.

– Men dette er ikke detaljert nok, der­for lages det regionale eller nasjonale standarder som formes gjennom indikatorer. Det siste har vi ikke hatt i Norge før. Til nå har revisorene utarbeidet egne indikatorer for FSC-­sertifisering i Norge, forteller Bjurulf.

 

MANGE HØRINGSSVAR OM MARKBEREDNING

Om arbeidet med selve standarden kan Reidar Haugan fortelle at det som nå publiseres altså er en enighet mel­lom tre likeverdige kamre

– et sosialt (samer og friluftslivet), et økonomisk (skognæringen) og et miljøkammer med lik innflytelse.

– I tillegg har vi hatt noen arbeidsgrupper med spesial­temaer, blant annet samiske rettigheter og utenlandske treslag som gjorde enigheten vanskelig sist. Standarden har dessuten vært på to offentlige høringer. I tillegg er standarden blitt testet ute i skogen, forteller Haugan. Høringene fikk inn omtrent like mange svar fra miljø siden som skog­siden og ga ifølge Haugan et uttrykk for folke meningen.

– Flest kommen­tarer kom det på bevaringsnettverket, leiker og hekke plasser, norsk gran på Vestlandet, lukket hogst og særlig mark beredning, refererer han.

 

DETTE ER FORSKJELLENE

Det er blitt 315 indikatorer i den norske skogstandarden, og mye kan vi kjenne igjen fra PEFC. Men noen store for­skjeller er det.

– En er altså bevarings­nettverket. Det kreves 10 % bevaring på eiendomsnivå, mens i PEFC skal det bevares 5 % på eiendommer over 1500 dekar (i ny standard av 1. mars, red anm.). En annen er samtykke fra samene. Konvertering er dessuten vanskeligere å få til i FSC, men dette er i ferd med å bli strengere i PEFC også. Videre er det krav om en ganske omfattende forvaltningsplan, der du dokumenterer hva du gjør og hvordan du overvåker det. For eksem­pel skal det være årlige vurderinger og møtepunkter blant annet med fri­luftslivsrepresentanter. Og forvaltnings­planene skal også beskrive mulige måter å oppnå en høyere andel lukkede hogster i relevant tekst og/eller på kart

– altså veldig konkret. Videre skal ikke utenlandske treslag brukes i foryngelse og markberedning skal bare brukes der det kan dokument­eres vesentlig nytteverdi og ikke på mer en 70 % av driftsområdet, opp­summerer Haugan.

 

TROR PÅ HØYERE ANDEL FSC I NORGE

Haugan tror flere skogeiere vil FSC-­sertifisere seg, men at det vil avhenge av ulike faktorer.

– Priser og etterspørsel etter FSC­-sertifisert virke vil nok påvirke inter­essen. Men også hvordan systemet kan tilpasses. FSC-­sertifisering fører til en del ekstra administrasjon og byråkrati. Det har vi fått kritikk for og vi forsøker å forenkle det. Det hjelper at skogeiere kan gruppe sertifiseres, særlig blir dette selvsagt viktig for mindre eiendommer. Og med det nye indikatorsystemet på plass, jobber vi med å få til en enkel overgang fra PEFC nemlig en såkalt samsvarsanalyse mellom FSC og PEFC, forteller Haugan.

 

LAGER SAMSVARSANALYSE MELLOM FSC OG PEFC

Samsvarsanalysen skal nemlig bli en slags oversikt som skal se på forskjellen mellom de to systemene. Slik skal skog­eiere som har PEFC­-sertifikat, noe alle har, få en oversikt over hva hen må gjøre for å bli dobbelt sertifisert. Men også allerede FSC­-sertifiserte skal lettere kunne implementere de nye kravene. – Vi ønsker rett og slett å gjøre det lettere for dobbeltsertifiserte skogeiere å manøvrere og forholde seg til standardene, og for gruppe­sertifikatholderne å dokumentere og administrere sertifikatholderne

– altså skogeierne. Det handler blant annet om å kunne samkjøre intern revisjon­ene, prosedyrene og rutiner der det er mulig. Mange krav og indikatorer er jo like og kan samkjøres i praksis, påpeker Haugan.

 

TRAFIKKLYSSYSTEM

Samsvaranalysen følger et trafikklys­system der de grønne kravene og indikatorene samsvarer helt mellom de to systemene, såkalt direkte sam­svar. De gule samsvarer egentlig fordi de har samme intensjon, men beskrives på ulike måter, såkalt intensjonalt samsvar. Mens de røde kravene og indikatorene er svært forskjellig i FSC og PEFC standarden. Som for eksempel samtykkeprosesser for å sikre samenes rettigheter til ressurser og areal. Sam­svar som er merket rødt kalles semmert ansvar. Så er det noen forhold som er vanskelig å avklare fordi det avhenger av tolkningen av standardene, såkalte vanskelige forhold. Her trekker Haugan fram kravet til markberednings­praksis.

– FSC krever altså at det bare brukes der det har dokumentert nytte­verdi og ikke på mer enn 70 % av drifts­arealet. Mens i PEFC er det snakk om at stripelengde skal være 10 meter og med minste stripeavstand i forhold til bonitet. Hvordan skal det tolkes? Er det 70 % eller ikke, lurer Haugan?

 

12 MÅNEDER TIL IMPLEMENTERING

Samsvarsanalysen vil forhåpentlig være klar når standarden innføres 15. april og implementeringsperioden begynner å tikke. Skogkurs skal jobbe med hvordan det hele kan implemen­teres i praksis og utarbeide opplegg for opplæring. Det er Anna Lena Albertsens felt

Karina Seeberg Kitnæss har ansvaret for sertifikater i Norge, Sverige og Danmark og forteller at når standarden effektiviseres den 15. april har sertifikat­holder 12 måneder på å tilpasse seg de nye kravene som nå har kommet med indikator­systemet. Hun mener det vil være lurt å komme i gang med den nye standarden med én gang.

– Selv om den gamle gjelder i over­gangsperioden, er det lurt å ikke vente. Du kan fort få for kort frist på å til­passe deg de nye kravene. Setter du i gang med én gang får du faktisk ekstra god tid til å tette avvik på de nye kravene. Vanligvis får du 12 måneders frist, men med de nye kravene får du 12 måneder etter implementerings fristen, i praksis altså innen 15. april 2025, forteller hun. For de gamle standardkravene gjelder imidlertid den vanlige 12­-månedersfristen, legger hun til.