NORGE HAR INTERNASJONALE forpliktelser for skog og arealbrukssektoren som skal sikre netto nullutslipp innen 2030. Dette begynner å haste og har den siste tiden fått økt politisk oppmerksomhet, blant annet gjennom ny rapport om tiltak i denne sektoren for å redusere klimagassutslipp på grunn arealbruksendringer. (se egen sak «Vil ha slutt på utslippene fra avskoging – raskt»). Utgangspunktet for rapporten er at «nedbygging av natur står for utslipp av 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, ca 4 % av landets totale utslipp», og rapporten peker på tiltak for å redusere dette.
NEDBYGGING AV NATUR betyr i praksis avskoging. I Norge avskoges rundt 60 000 dekar årlig, påpekte Landbruksdirektoratet på sitt webinar om skogens rolle i det grønne skiftet, som løftet blikket og så mer på helheten i arealbruken her til lands. Mens politikerne nå bare fokuserer på å oppfylle internasjonale klimaavtaler med kortsiktige forpliktelser syv år fram i tid, er skogbruket heldigvis vant til å tenke 100 år i slengen. For dette handler ikke bare om klimaet, men også om fremtidens skogressurser. Tas areal permanent ut av produksjon, får vi selvsagt også mindre tømmer i fremtiden. Fortsetter vi i dagens takt må vi finne 1,3 millioner m3 mer virke i gjenværende skog i 2100. Og lite tyder på at behovet for biomasse blir mindre fremover, snarere tvert imot.
LØSNINGEN BÅDE FOR klimaet og skogressursene er selvsagt mindre avskoging, men også påskoging og mer planting på eksisterende arealer. Spørsmålet er om den politiske strukturen er rigget for disse tiltakene?
AVSKOGINGEN ER AREALBRUKSENDRINGER. Men bare en tredjedel går til nydyrking eller innmarksbeite. To tredjedeler bygges ned med blant annet boliger, hytter, industri, veier, deponier og kraftlinjer. Dette er Kommunaldepartementets ansvar – et departement som har som oppgave å sikre aktivitet og utvikling i kommunene …
PÅSKOGING PÅ NYE arealer kan imidlertid erstatte avskoging. Plant mer skog, har FNs klimapanel gjentatt til stadighet. Norge kan her bidra med nesten 10 millioner dekar, viser LDir. Det handler gjerne om tilplanting av gammelt kulturlandskap, men også treslagsskifte. Dette er imidlertid Klima- og miljødepartementets bord – et departement som også har ansvar for vern av gammelt kulturlandskap og som er imot bruk av fremmede treslag og gran på Vestlandet… Rapporten som viser mulighetene for tilplanting på nye arealer kom i 2014, siden har det vært stille.
Å FLYTTE ANSVARET for arealbruksendringer som nedbygging av natur til Klima- og Miljødepartementet og for påskoging til Landbruks- og matdepartementet ville gitt mer fart i arbeidet, både med å redusere nedbyggingen og sikre mer fremtidig skogproduksjon og karbonfangst
SÅ ER DET ikke bare kutt i avskoging og økt påskoging som påvirker denne utviklingen. Store skogarealer hogges også hvert år med påfølgende mangelfull foryngelse. Resultatkontrollen viser at 22 % av avvirket areal på landsbasis ikke er tilfredsstillende forynget etter tre år. Og det er ikke bare i kyststrøkene. At Innlandet med størst skogareal ligger på landsgjennomsnittet prosentmessig, betyr at utfordringen her rammer næringen hardt. Historien bak «de-mangelfulltforyngete-arealene», viser både at «folk har gitt blaffen» i over 40 % av arealene, men forteller også om en stor del mindre vellykkete plantinger.
Å SIKRE FORYNGELSEN på eksisterende skogarealer både for klimaet og fremtidige skogressurser har et soleklart potensial og må følges mye tettere opp. Dette er dessuten Landbruks- og matdepartements bord. Her både kan man og burde ha ønske å gjøre noe med det.
ANSVARET LIGGER SELVSAGT til syvende og sist hos skogeier selv, men også tømmeraktørene (som gjerne påtar seg forvalterrollen når skogen er hogstklar) må ta sin del. Videre må kontrollinstansen (kommunene) og virkemiddelapparatet sørge for at foryngelsesplikten følges opp.
POLITIKERNE SER UT til å bekymre seg mest for forpliktelsene sine innen 2030, skogbruket med tradisjoner for langsiktig tenkning, må ta ansvar og se lenger frem i tid. Å sikre foryngelse er skogbruket på sitt beste. Vi har en jobb å gjøre og nå er våren her …
