Betaling for skogens økosystemtjenester gjør at en skogeier ikke bare får betalt for virke. I juli 2023 slapp EU-kommisjonen to nye forslag til retningslinjer innenfor den grønne given, om bærekraftig skogbruk og betalingssystemer for skogøkosystemtjenester. Hva kan det bety for skogeierne?
TEKST: FREDRIK REUTER, ISKOGEN.SE
Ifølge EU-kommisjonen er retningslinjene utarbeidet under rammeverket for den grønne given. Initiativet hviler altså på å stoppe klimaendringene. Kommisjonen mener at EUs skogeiere allerede i dag gjør mye bra, og er med på å bremse klimaendringene. For denne «jobben» bør skogeierne få betalt. Men når det er sagt, ønsker kommisjonen også å skape initiativ som gir enda bedre skog i Europa i fremtiden.
Kommisjonen peker på at en frisk skog blant annet bidrar til å:
- – binde karbondioksid fra atmosfæren
- – skape bedre vann- og luftkvalitet
- – øke menneskers velvære
- – øke det biologiske mangfoldet
- – gi klimasmarte produkter gjennom blant annet byggematerialer
Kommisjonen peker videre på at skogeiere i dag kun får betalt for én av disse ytelsene. Dette er noe av bakgrunnen for arbeidet med retningslinjer om betaling for skogøkosystemtjenester.
FRIVILLIG MED BETALING FOR SKOGØKOSYSTEMTJENESTER
Kommisjonen er veldig tydelig på at systemer som disse må være frivillige. Det er derfor opp til hver enkelt skogeier om man vil benytte det fremtidige systemet for betaling av skogøkosystemtjenester eller ikke. Fortsett som vanlig, eller velg å bli med. Årsaken til dette kommer ikke tydelig frem i dokumentene, men de tar nok med seg at tvang sjelden er en god vei videre. I stedet verdsettes de ulike mekanismene.
ØKONOMISK VERDI AV ULIKE SYSTEMTJENESTER I SKOGEN
Nedenfor er den økonomiske verdien i (svenske) kroner per hektar og år, ifølge EU-kommisjonen. (Verdien ligger fortsatt hos skogeieren, selv om hen ikke får betalt for det i dag.
Skogverdi SEK/ha/år
- – Virke: 1166 SEK
- – Ikke-virkeprodukter (f.eks. sopp, bær og jakt): 306 SEK
- – Luftkvalitet: 1646 SEK
- – Karbonopptak: 10561 SEK
- – Biologisk mangfold: 3490 SEK
- – Vannføring/kvalitet: 12620 SEK
- – Forhindre erosjon: 4709 SEK
- – Fritidsaktiviteter: 4884 SEK
Som det kommer fram av oversikten, topper skogens evne til å forbedre vannkvaliteten denne listen, med nesten 12 ganger verdien av virket fra skogen. Ser vi på årlig gjennomsnittlig nedbør, faller om lag 7 millioner liter vann på én hektar skog i Sverige hvert år. Nå er det ikke dermed sagt at skogeierne automatisk får mest betalt for dette i det fremtidige system som her skisseres, men det er likevel en spennende liste som vi ikke har sett før.
HVOR KOMMER PENGENE FRA?
I systemet som foreslås, kan skogeiere altså få betalt ikke bare for virket. Et viktig spørsmål er hvordan skogeieren får betalt, og av hvem. Når det gjelder hvor pengene kommer fra, ser det ut til at kommisjonen ønsker å være fleksibel. Flere systemer kan være aktuelle, med alt fra landbruksstøtte til ordninger hvor bedrifter og/eller privatpersoner betaler for skogøkosystemtjenester. Dette er et viktig spørsmål som sannsynligvis vil diskuteres videre. Men kommisjonen ønsker, slik det nå ser ut, å lage systemer som legger til rette for betaling uavhengig av hvor pengene kommer fra.
OVERVÅKING, RAPPORTERING OG VERIFISERING
Et system for overvåking, rapportering og verifisering foreslås i teksten. Kort fortalt handler det om et rammeverk som skal garantere at tiltakene innenfor systemet etterleves og verifiseres. Men også her ser det ut til å være en fleksibilitet. At FSC har begynt å rulle ut et system for økosystemtjenester (dog ikke i Sverige) tas opp, men også at myndigheter i de respektive medlemslandene kan bli ansvarlige for å sørge for at et tiltak gjennomføres i henhold til standarden. Kommisjonen snakker også om det kommende systemet med satellittovervåking som en del av systemet.
Det merkes at rammeverket ikke er klart, og det kan komme endringer. Et godt eksempel er at det parallelt med disse retningslinjene også utarbeides et sertifiseringssystem for karbonopptak. Dette har vært underveis i noen år og er forsinket. En slik sertifisering vil trolig være en stor del av det kommende systemet.
KONTINUITETSSKOGBRUK I «CLOSE TO NATURE»
I tillegg til arbeidet med et betalingssystem for skogøkosystemtjenester, er det også laget retningslinjer for «bærekraftig skogbruk». Slik iskogen.se tolker dette kan settene med retningslinjer virke sammen, uten at det er et must. Det ser ut til at skogeieren her har fullstendig valgfrihet.
Ønsker du som skogeier å optimalisere kontantstrømmen fra skogens økosystemtjenester i fremtiden, kan du sannsynligvis velge å sertifisere hele eiendommen din. Da kan man som i en skogbruksplan velge ulike inngrep på ulike steder innenfor skogeiendommen. Hvis du har et område som har høye miljøverdier, kan du sannsynligvis lage en plan uten større hogst i denne delen, og deretter verifisere at de høye miljøverdiene opprettholdes eller økes. Og gjennom dette få betalt for det.
Men da må du kan hende ta et valg. Ønsker du å optimalisere inntjeningen fra økosystemtjenester, kan du sannsynligvis sertifisere hele eiendommen som «bærekraftig skogbruk». Det kan i så fall være at det er kontinuitetsskogbruk som gjelder, med rydningsområder på maks et halvt hektar.
Alternativt kan du velge å holde deg helt utenfor. Da vil du ikke få inntekter fra økosystemtjenester, men kan (kanskje) fortsette å drive skogbruk slik du ønsker.
SAMMENDRAG
Det er mange hvis og men i et tenkt fremtidig system som fortsatt er under utarbeidelse. Det som derimot er spennende, og noe det kan være viktig å trekke frem, er skogens reelle verdi. Enten du liker det eller ikke, skapes det nå systemer for å stoppe klimaendringene. I dette dukker det opp ting som kanskje burde være selvsagte. Å se skogen som et økosystem, med alle fordelene den har, kan være en god start.
Tidligere har Sverige sagt at vi bytter ut plast med papir, og at skogen er sirkulær. Kanskje har vi gått glipp av andre momenter, for eksempel det faktum at skogen er og kommer til å være en viktig forutsetning for at vi skal ha friskt vann. Kanskje det er på tide å revurdere verdien i skogen ut fra dette perspektivet?
Kanskje er dette det mange smarte folk allerede har sett, og investert i skogeiendommer. I så fall er det ikke rart at prisene på skogeiendommer virker totalt immune mot både krig og lavkonjunktur.
Teksten er skrevet av redaksjonen i iskogen.se og oversatt etter avtale av Norsk Skogbruk.
