I uka som gikk har helikoptre vært i lufta for å kartlegge skadene og det arbeides på spreng med taksering og koordinering med driftsapparatet for å kunne redde mest mulig stormfelt virke før snøen kommer.
Et fullstendig og godt estimat har det ikke lyktes Norsk Skogbruk å få tak i ennå. Men Landbruksdirektoratet varsler å komme med et estimat på mandag – uten at noen har grunnlag for å ha noen fullstendig oversikt ennå. – Skyer har hindret gode flybilder og ikke alle områder har vært besøkt, forteller Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet.
Men allerede tidlig tirsdag hadde Skogbrand fått inn over 300 skademeldinger i geografien på kartet under. Og nå i slutten av uka er tallet steget til over 550 skademeldinger.
Kartlegger
For å skaffe seg en slags oversikt er helikopterflyvninger blitt gjennomført i løpet av uka, fra Lillehammer og sørover på onsdagen. Og Landbruks- og matminister Sandra Borch var med på befaring og helikoptertur over Lillehammer-området, sammen med blant annet Skogbrand og statsforvalteren.
I tillegg til helikopterbilder arbeider Nibio med å koordinere initiativ for å framskaffe høyoppløselige satellittbilder over sentrale skadeområder. – Dette gjøres via DSB og EU’s Copernicusprogram. Også endringsanalyse basert på Sentinel-1 og Sentinel-2 er aktuelt via Nibio og Blom. Dette vil avklares de nærmeste dagene. Ved god koordinering kan vi kjøpe bilder og gjennomføre analyser som gjøres tilgjengelig for alle. Dette bør gi raskere tilgang og lavere kostnad for de som deltar, uttaler Kjetil Løge i Skogbrand i en e-post tirsdag.
Takserer for fullt
For å få fortgang i arbeidet i felten, er Løge aller mest opptatt av tømmerkjøpernes planer for drift for å prioritere takstinnsats i de samme områdene. I tillegg til sine faste syv taksatorer har Skogbrand fått inn syv til og samarbeider dessuten med Landsskogtaskeringa for å ytterligere øke kapasiteten i felt. – Det er viktig at ikke takstarbeidet blir en bremsekloss for å nå komme seg ut og redde verdier, sier Løge. Han understreker at det haster. – Nå må vi ta ut alt vi rekker før snøen kommer, for så blir det pause til våren igjen. Og deretter blir det kamp om tiden før billene er på plass, sier han på telefon idag. Han forteller videre at tømmerkjøperne nå kartlegger driftskapasiteten sin og planlegger hvilke områder som prioriteres. Hardest rammet er Begnadalen, Hallingdalen, Heddal og Sør-Aurdal, i følge Løge.
Meld inn skadene
Løge oppfordrer fortsatt forsikrede skogeiere til å melde inn skadene til Skogbrand (der de kan bruke Min side hos Skogbrand.no). Og det er det mange som er. Skogbrand kan informere om forsikringsgraden i de rammere områdene, som er slik:
Stormforsikring dekker ca 30 millioner dekar – eller 40% av det produktive skogarealet vårt. Men i de rammede områdene nå er imidlertid forsikringsgraden høy. I Viken ligger den på 68%. I Innlandet på 64% og i Vestfold Telemark er den på 52%.
Løge understreker at det er viktig at skogeierne forsøker å få oversikt over skadefeltets omfanget og at de gjerne tar bilder. – Skader skal være taksert før avvirkning, dersom det ikke er mulig trenger vi bilder som dokumenterer skade og omfanget, påpeker Løge. For takseringen vil bli koordinert etter hvor tømmerkjøperne setter inn hogstmaskinene for opprydning. – Mange ringer og vil ha takst med en gang, men både takstkapasitet og driftskapasitet er jo begrenset, selv om vdet nå jobbes på spreng for å rekke over så mange som mulig så fort som mulig, kommenterer han.
Vindfallhogst for entreprenørene
Og alt koordineres med tømmerkjøperne. Hos Viken Skog skal det nå arrangeres møter med skogeierne – et stormøte med informasjon i Sør-Aurdal på tirsdag, og møter internt for å planlegge fremdriften, erfarer Norsk Skogbruk.
Men det er selvsagt entreprenørene som nå skal omkoordineres og i den forbindelse er MEF ute og sørger for sine medlemmer blant annet på Facebook. Bjørn Lauritzen varsler sine medlemmer om hvordan entreprenørene skal gripe an de enorme mengdene med vindfall som nå må reddes fra skogbunnen. Lauritzen poengterer at vindfallhogst er noe helt annet enn ordinære skogsdrifter og at det er flere forhold som må avklares:
- Inngåtte leveranseavtaler kontra vindfallhogst.
- Eksisterende prislister fungerer ikke og MEF Skog anbefaler at ryddejobbene tas på timesbasis.
- Sikkerheten må tas på alvor og nyttes det motormanuell hjelpemannskap må disse ha toveis kommunikasjon med hogstmaskinfører samt synlighets tøy. Det skal også være installert kjedeskuddvern på aggregatet.
Lauritzen understreker dessuten av at det må gjennomføres en sikker jobbanalyse i forkant av arbeidet og at økte driftskostnader er en del av forsikringsoppgjøret nemlig et tillegg pr dekar. (Der skogen er forsikret).
La motorsaga stå!
Og fremfor alt advares det mot å selv gå ut i skogen og rydde opp etter uværet med motorsag. I en pressemelding oppfordrer Skogkurs alle skogeiere til å la motorsaga stå i ro inntil videre, selv om mange ønsker å komme raskt i gang med oppryddingen.
Og informerer videre:
Ved vindfallhogst er det mange flere faremomenter å ta hensyn til enn ved vanlig hogst. Trærne ligger over og oppå hverandre, og det er brukne trær med både stående og liggende stammedeler. Store og små rotvelter kan velte tilbake når treet kappes løs fra roten, og det er mye høyere spenninger i stammene fordi trærne ligger i flere lag og lager spenn i alle retninger.
Vindfallhogst er så farlig at oppryddingen primært bør gjøres med hogstmaskiner. Av og til må rotvelter kappes med motorsag fordi det er vanskelig å komme til. Dette særs farlige arbeidet krever lang erfaring med motorsag og spesiell opplæring og kompetanse i vindfallhogst.
Og til slutt en advarsel til fritidsbrukerne også før helgen igjen:
– Ha respekt for trær som helt eller delvis har veltet da disse kan ligge i spenn og være en fare for deg!
For erfarne med motorsag som likevel vil ut i skogen og rydde opp, anbefaler Skogkurs å forberede seg med å friske opp kunnskapen om vindfallhogst (evt lære dette). Og instituttet har bedt sine lokale instruktører om å gå i beredskap. – Disse vil nå fortløpende sette opp kurs i vindfallhogst i de aktuelle regionene. Forhåpentligvis vil vi med dette bidra for å kunne bidra til å redusere risikoen for ulykker, skriver Bjørn Helge Bjørnstad (konst. adm dir) i en e-post.
