Glocal Green Innlandet (GGI) starter i løpet av 2023 opp en fabrikk på Øyer i Gudbrandsdalen. Her skal de årlig produsere 100 000 tonn flytende biometanol, fra restråstoffer fra skog- og fiskerinæringen.
Green, Trond Kalstad – daglig leder Glocal Green Innlandet AS og styremedlem Glocal Green AS. Foto Glocal Green AS.
Det er Siva, Selskapet for industrivekst, som opplyser dette.
Glocal Green har inngått en intensjonsavtale med det danske rederiet Mærsk. Mot slutten av februar inngikk konsernet også et svært viktig samarbeid med flere svenske forskningsinstitusjoner.
I 2020 var den globale produksjonen av metanol på 98 millioner tonn, og bestod nesten utelukkende av fossil eller grå metanol. Glocal Green Innlandet er en del av det relativt nyetablerte Glocal Greenkonsernet fra Ålesund, og skal etablere en av Norges første biometanolfabrikker.
Bedriften ønsker å omdanne restråstoffer fra skog- og fiskerinæringen til klimavennlig biometanol som kan benyttes i skipsfart og kjemisk industri. Behovet for metanol er anslått å øke til over 500 millioner tonn i 2050. Grønn metanol vil utgjøre 250 millioner tonn av denne økningen. 135 millioner tonn anslås å være biometanol.
– Metanol er viktig i kjemisk industri for å produsere varer som verden har gjort seg avhengig av, som vaskemidler, maling, lim og plast. I det grønne skiftet blir biometanol en kompatibel erstatter, hvor karbonet hentes fra biologiske og fornybare kilder, og dermed er grønt og sirkulært, sier administrerende Dag Nikolai Ryste i Glocal Green AS.
Han understreker at biometanolen som skal produseres i Innlandet er klimanøytral:
– Biometanol kan benyttes som grønn energibærer for transportsektoren, og som en direkte erstatter for fossil metanol innen kjemisk industri. Den kan produseres i store volum med enkel distribusjon, og fremstår i realiteten som den beste og nærmeste løsningen for grønt hydrogen, sier Ryste.
GUDBRANDSDALEN PERFEKT FOR TREVIRKE Det er ikke tilfeldig at fabrikken skal legges til Øyer i Gudbrandsdalen. GROT (GRener Og Topper) er i dag en nesten ubrukt ressurs, også i innlandsskogbruket. Dette avfallet utgjør rundt 30 prosent av skogens biomasse.
Statsforvalteren i Innlandet har derfor, i samarbeid med Innlandet fylkeskommune, fått Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til å lage en oversikt over hvor stor denne ressursen egentlig er, delt på regionene i fylket.
Siden høsting av GROT er relativt ressurskrevende og bør foregå på barmark, vil terrengforhold, markas bæreevne og avstand til bilvei være med å avgjøre hvor mye som i praksis kan hentes ut av skogen. I tillegg er betalingsviljen i markedet avgjørende for om ressursen skal anvendes
«Til nå har det vært liten betalingsvilje for GROT i Innlandet, selv om andre land som bruker mye bioenergi nytter denne ressursen. Høsting av GROT på halve arealet som avvirkes bør være et mål for hva som kan være greit tilgjengelig av denne ressursen»,
skriver Statsforvalteren på sine nettsider.
Siva-inkubatoren Skåppå har fått et hovedansvar som ekstern rådgiver for Glocal Green.
PERFEKT BRUK AV VIRKEMIDDELAPPARATET I februar 2022 var Glocal Green Innlandet ett av to selskap som fikk innvilget en halv million kroner fra Regionalt Forskningsfond Innlandet til et forskningsprosjekt. Glocal Green samarbeider med blant annet SINTEF Energi om prosjektet «tekno-økonomisk analyse av biometanolproduksjon basert på skogens råvarer», som vil være et viktig steg mot realiseringen av en fabrikk. Selskapet har også med seg SINTEF Ålesund gjennom flere FoU-prosjekter. SINTEF har utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet.
– Glocal Green har så til de grader levert hele veien. Virkemiddelapparatet er utnyttet til fulle. Regionalt forskningsfond er en ordning hvor det ble bevilget midler, Skattefunn en annen som ble innvilget. Der fikk man 19 prosent skattefradrag for all utvikling og forskning i perioden 2021 til 2023. Da var tilliten til selskapet på plass, og det ble forberedt en emisjon blant lokale skogeiere, sier Martin Stok, som er leder for inkubatorprogrammet i Skåppå.
Totalt er nærmere 15 millioner kroner puttet inn i Glocal Green bare det siste året, som en følge av offentlige støtteordninger og emisjoner hos lokale investorer og skogeiere.
Totalt er nærmere 15 millioner kroner puttet inn i Glocal Green bare det siste året, som en følge av offentlige støtteordninger og emisjoner hos lokale investorer og skogeiere.
– Det viktige for oss er at etableringen i Gudbrandsdalen kun er starten på utviklingen av mange fabrikker som skal møte diverse behov. Den første produksjonsenheten etableres i Norge, i nært samarbeid med strategiske alliansepartnere fra teknologileverandører til entreprenørvirksomheter, leverandører av restråstoffer fra fiskeoppdrett, avfallshåndtering og annen biomasseproduksjon, sier Dag Nikolai Ryste i Glocal Green.
Utgangspunktet til selskapet er i Ålesund, hvor utnyttelsen av lakseslam lenge har vært forsket på.
– Det er ikke så mye lakseslam tilgjengelig i Gudbrandsdalen, for å si det slik, men piloten blir uansett der. I den store sammenhengen er 100 000 tonn egentlig lite. Markedet og etterspørselen vil etter hvert bli umettelig, sier han.
En av nøklene for å få fart på produksjonen, er hydrogenboosting fra elektrolyse. Selskapet beregner at de mer enn dobler metanol-produksjonen ved å koble på et elektrolyseanlegg basert på fornybar energi.
– For oss ligger alt til rette for å lykkes med produktet vi skal utvikle: Metanol er svært enkel å håndtere, med tilnærmet tilsvarende prosedyrer og teknologi som for diesel og bensin. En verdensomspennende eksisterende infrastruktur sørger for forsyning av biometanol til transportsektoren og kjemisk industri. Vi må bare produsere det grønne produktet på en skikkelig måte, sier Ryste.
– Vårt konsept åpner for etablering av økonomisk bærekraftige varestrømmer for biologisk avfall og restråstoffer fra skogen, landbruket, oppdrettsnæringen og annen biologisk avfallshåndtering. En energioptimal produksjonsteknologi muliggjør omdannelse av disse store grønne ressursene til høyverdig energi og materialer. Å unngå forråtnelse i naturen forhindrer også dannelse og utslipp av den sterkt klimafiendtlige gassen metan, understreker han.
I skogen av interessenter og aktører som vil være med på den grønne utviklingen, er også svenske aktører sentrale. I februar i år inngikk Glocal Green en avtale med Luleå Tekniska Universitet, Green Fuels og Research Institutes of Sweden (RISE). Med Norges og Sveriges ambassadører Aud Kolberg og Cecilia Björner til stede, ble det inngått en bilateral MoU (Memorandum of Understanding) mellom partene.
