Det grønne skiftet krever utvikling av bærekraftige verdikjeder for biomasse fra jord, skog og hav. Megatrendene innenfor klimaløsninger, elektrifisering og byene som drivkraft, setter rammer og peker på muligheter for biomassen.
TEKST: KÅRE GUNNAR FLØYSTAD, ZERO
Produkter fra skogen må sikte på de løsningene og markedene der biomasse har særlige fortrinn framfor andre fornybare kilder. Selv om det er mest fristende å skrive i Norsk Skogbruk om klimaløsninger fra skogen, kan det hende at det er nyttigere å løfte blikket på noen av trendene innen klimapolitikk. Vår tids største samfunnsutfordring er kli- maproblematikken. Det er ikke bare den største miljøutfordringen. Den er bredere, mer omfattende og med på å de
finere resten av samfunnet vårt. Flere mennesker drives allerede på flukt fra hus og hjem som følge av klimaendringer og naturkatastrofer, enn av krig og konflikt. Sikkerhetspolitiske utfordringer i tiden framover handler om hvordan klimaendringene forandrer verden. Sosiale forhold for folk over hele verden er knyttet sammen om en framtid og en hverdag med mer ekstrem nedbør, tørke, stormer og oversvømmelser. Det handler ikke lenger bare om kommende generasjoner, men om menneskers muligheter for et godt liv allerede i dag.
Selvfølgelig påvirker dette dagens og morgendagens næringsliv. Man kan velge å se på det som et problem og en trussel mot forretningsmodell og lønnsomhet, eller velge å gripe mulighetene som ligger i å gå bort fra fossil olje, kull og gass. Heldigvis er en av de sterkeste samfunnstrendene i vår del av verden nettopp hvordan man kan drive mer bærekraftig. Som en i toppledelsen i et stort svensk selskap jeg nylig hadde møte med sa; «vi tar ingen beslutninger om investeringer i dag uten at miljø og bærekraft er sentralt». I dette ligger det muligheter for alle verdikjeder som klarer omstillingen og leverer bære- kraftige løsninger samfunnet har behov for. Skogen har de nitivt potensial for å være en leverandør av klimaløsninger, men foreløpig er det litt igjen til skogens klimasvar når opp i megatrendene for klimaløsninger.
Den sterkeste teknologitrenden for tiden er knyttet til elektrifisering. Sol- og vindkraft har opplevd en utrolig nedadgående prisutvikling. Kostnadsfall på over 80 % for sol og 40 % for vindkraft siden 2009 er imponerende. O shore vind følger også etter. Olje og gass konkurreres ut på pris i energisektoren, og vi nærmer oss en punkt der prisen på fornybar energi blir lik driftskostnaden for kullkraft. Samtidig foregår det en tilsvarende utvikling innen batterier der prisen faller og lagringskapasiteten øker. Bloomberg New Energy Finance tror elbiler vil være konkurransedyktige på pris i det amerikanske markedet uten subsidier en gang i neste tiår. Vel og merke dersom volumet fortsetter å øke, noe som igjen er avhengig av markeder med insentiver nå.
Grensene for hva som kan elektrifiseres flyttes stadig. Over 50 elektriske bilferjer er under bygging. Nye løsninger innen lastebil, anleggsmaskiner og traktorer er under utvikling, her er det ikke lenger politikk som avgjør om det lykkes, men hva og hvem som vil være først. Men skal løsningene nå nye områder trengs det politikk og støtte. På sikt vil det gi lavere kostnader til drivstoff og vedlikehold, og dersom analytikerne har rett, vil politikken bidra til å gjøre merkostnadene ved investering så lave at investeringene skjer uten offentlig støtte eller insentiver. Billigere strøm og større muligheter for bruk av strøm, er en megatrend som setter det meste i skyggen.
Byene er de viktigste drivere og utviklere av klimapolitikk og setter trendene. De utfordrer nasjonal politikk og pusher grenser for hva som er mulig å få til. Da Donald Trump truet med å trekke USA fra Parisavtalen, mobiliserte byer og stater med en ekstra innsats. Gjennom størrelse kan byene være tidligmarkeder og iverksette politikk raskere. Fraværet av oljelobby og andre konserverende krefter muliggjør også raskere endring. I Norge har vi for eksempel sett hvordan utfasing av fossil oljefyring i Oslo banet vei for et nasjonalt forbud. Oslo kom- munes vedtak om at alle kommunale byggeplasser skal være fossilfrie er i ferd med å endre anleggsbransjen. Å utvikle klimaløsninger som kan bidra til å løse utfordringer i byer vil ha større muligheter for å lykkes. Så hva burde vært sterkere trender? Jeg skulle også ønske jeg kunne si at sirkulær økonomi var en av hovedtrendene. Det er ingen tvil om at det er rett, vil være viktig og at det ligger mye tapte ressurser her. Men foreløpig oppleves det langt mer aktuelt som konferansestoff enn i selve markedet. Første skritt er ofte også bare en litt lengre lineær kjede hvor man tar i bruk avfall til noe annet før det igjen blir avfall, eller man effektiviserer bruken. Det er absolutt vel og bra, men kan vi klare å gjøre det sirkulært på ordentlig? Vi må tenke kretsløp med utgangspunkt i fornybare ressurser.
Jeg skulle også ønske at det var sterkere trender på klimaløsninger utover energi. Bruken av fossile materialer og kjemikalier går i dag helt under radaren til tross for at det ligger stor klimanytte og muligheter for verdiskapning i å erstatte disse. Her ligger det mange løsninger i råstoff fra skogen
Men vel å merke – det stiller høye krav til at skogen forvaltes og driftes bærekraftig. Dagens utvikling tar oss ikke til Parisavtalens mål om utslippskutt, og begrensning av temperaturøkning til ned mot 1,5 grader. Det må skapes nye trender for ere klima- løsninger. Det kreves ny politikk, men også nye forretningsmodeller. Biobaserte klimaløsninger må på sikt kunne bli uavhengige av politikk og idealisme. Det må også settes handling bak ne ord om muligheter, både når det gjelder utfasing av egen fossil energibruk og investering i produksjon som skal bidra til å fase ut andres. Skal vi lykkes tror jeg det trengs mer samarbeid på tvers av og mellom verdikjeder, og med aktørene som er i og kan skape nye markeder.
