NRK har det siste året brukt store ressurser på å undersøke hvordan skogbruket drives i Norge. Det må vi som næring tåle selv om vi nok mener at NRK i stor grad har lånt sitt øre til våre kritikere. Vi har som næring kommet langt i miljøarbeidet, men det er mer å gjøre. Det er også kjernen i sertifiseringsordningen PEFC, nemlig å stille krav om et løpende forbedringsarbeid.
TEKST: PER SKORGE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NORGES SKOGEIERFORBUND
NRK har blant annet stilt spørsmål om det er rett eller galt at næringen selv tar ansvaret for miljøarbeidet og flere tar til orde for mer stat og mer regulering. Ved innføring av ny skogbrukslov i 2006 var imidlertid Stortinget tydelige på at «frihet under ansvar» skulle være det bærende prinsippet. Næringen har med bakgrunn i Stortingets føringer tatt et stort ansvar gjennom miljøsertifisering av skog. På veien dit har vi fått god hjelp av organisasjoner som representerer et bredt spekter av samfunnsinteresser, inkludert miljø og friluftsliv.
Vi mener det er en god løsning å ansvarliggjøre den som eier og driver skogen i miljøarbeidet. Det er med på å sikre et eierskap og engasjement til miljøsertifiseringen som ikke hadde vært det samme om det var byråkrater som styrte dette. Nærheten til miljøarbeidet gjør også at det er lettere å finne gode praktiske løsninger på områder der vi ser vi trenger å forbedre oss. Gjennom dagens ordning setter skogeierne frivillig av store arealer for å ivareta det biologiske mangfoldet. En offentlig byråkratisk ordning ville neppe oppnådd et slikt resultat uten svært store omkostninger for fellesskapet.
Hvert femte år gjennomgås og forbedres sertifiseringssystemet PEFC. Myndighetene og mer enn 130 organisasjoner inviteres til å delta i dette arbeidet. I juni i fjor kom 15 organisasjoner, inkludert sentrale organisasjoner innen miljø, klima og friluftsliv frem til konsensus om en ny PEFC Skogstandard. På bakgrunn av ny kunnskap og avveiing av ulike interesser, har arbeidet bidratt til et vesentlig miljøløft for norsk skogbruk. I tillegg foretas det årlig en tredjeparts revisjon av sertifikatholderne i PEFC. Det betyr at selskaper som Norske Veritas og Intertek foretar en gjennomgang både av systemet og oppfølgingen av dette.
Sertifisering er et viktig verktøy i skogbrukets miljøarbeid, men benyttes også på svært mange andre samfunnsområder. Hensikten er at forbruker skal vite at produktet eller tjenesten oppfyller en standard, forskrift eller bærekraftskriterier. Miljøfyrtårn, Ø-merket, Fair Trade, Breeam og Svanemerket er eksempler på slike sertifiseringsordninger. Det er også viktig å merke seg at FNs naturpanel peker nettopp på miljømerking og sertifisering som viktige verktøy for å sikre det biologiske mangfoldet. I Norge er tilnærmet alt skogareal miljøsertifisert, mens tilsvarende tall globalt bare er 30 prosent. Det betyr at Norge er blant de land i verden som har kommet lengst i miljøarbeidet i skogen.
En av sakene som NRK har publisert handler om at ingen i skogbruket har mistet miljøsertifikatet siden år 2000, til tross for at det er registrert flere avvik i skogbrukets opp følging av sertifiseringen. Etter å ha kontaktet alle de fire skogeiersamvirkene og bedt om avvikstall, trekkes det blant annet fram at det har vært 56 avvik knyttet til nøkkelbiotoper de siste sju årene. Selv om hvert avvik er et for mye, tåler skogbruket godt en sammenligning med andre næringer og sektorer. I perioden som NRK har undersøkt, er det gjennomført mer enn 100 000 skogsdrifter og flere tusen mennesker har vært involvert. Norske skogeiere har frivillig også satt av over 70 000 nøkkelbiotoper.
Alle avvik skal rettes opp, og konsekvensene er avhengig av alvorlighetsgraden ved avviket. Ved alvorlig avvik som hogst i nøkkelbiotop, får ikke skogeier gjennomføre ytterligere hogst før avviket er lukket. For å styrke kontrollen med forvaltning av nøkkelbiotopene er et system for overvåking av nøkkelbiotoper ved bruk av satellitt under innføring. Det vil gjøre at man kan sette i verk tiltak umiddelbart.
Skal man si noe om hvordan skogbrukets miljøarbeid fungerer, må man også se på hvordan skogen har utviklet seg. Det er dokumentert at miljøsertifiseringen har bidratt sterkt til en positiv utvikling for det biologiske mangfoldet i skogen. Tall fra Landsskogstakseringen, som er den offentlige overvåkningen av skogen i Norge, viser at vi de siste 20 årene har vi fått vesentlig mer gamle, grove og døde trær og lauvskog. Dette er leveområder som er viktige for sjeldne og trua arter. Vi har også fått mer av den gamle skogen. Mengden biologisk gammel skog er nær doblet de siste 15 årene (fra 6,9 til 12,8 prosent). Den eldste skogen med en gjennomsnittsalder på over 160 har i samme periode økt fra 1,6 til 3,6 prosent.
En god utvikling betyr ikke at jobben er gjort. Revisjon av PEFC er et eksempel på utvikling av skogens miljøarbeid. Avvikshåndteringen er også en kilde til å forbedre rutiner og oppfølging. Vår ambisjon er å bli enda bedre på miljøarbeidet i skogen for hvert eneste år. Et bærekraftig skogbruk er nøkkelen til å levere miljøvennlige produkter til beste for klima og arbeidsplasser.
