Stikkord fra Virkesbörsen: Lavt tilbud, økte priser, økt import av massevirke til Sverige, og vanskeligheter med å skaffe volumer. Svenske aktører handler i Norge, og eksporterer derfra med jernbane og båt.
Flere av de ledende skogselskapene hevet tømmerprisene igjen i januar, til tross for lavkonjunktur og svekket lønnsomhet for skognæringen i fjerde kvartal, skriver Virkesbörsen i sitt siste markedsbrev.
Høy etterspørsel
Etterspørselen etter virke er fortsatt meget god, men tilgangen er begrenset, og flere sagbruk har i perioder stått stille på grunn av mangel på råvarer. Økte tømmerpriser har ikke lokket skogeierne til avvirkning, og dermed er prisene rekordhøye til tross for lavkonjunktur. Det er uvanlig at tømmerprisene stiger i nedgangstider, og det blir interessant å se hva som skjer når rentene settes ned og byggingen tar seg opp igjen.
Forenklede prislister
Södra, Sveaskog og VVDS var blant aktørene som økte sine grunnpriser i januar. I tillegg foregår det en forenkling av prislistene, hvor stadig flere selskaper går over til å bruke enheten «m3 fast under bark» (m3fub). Virkesbørsen har brukt denne enheten konsekvent siden 2017. Stadig flere kjøpere opererer dessuten med samme pris på tvers av samtlige dimensjoner, altså en prissetting som minner om den vi har sett på massevirke i mange år, skriver Virkesbörsen.
Ettertraktet energivirke
Massevirkeprisene fortsetter å stige i store deler av Sverige, selv i tremasseindustrien er lagrene lave og etterspørselen stor. Energiprisene fører til økt etterspørsel etter grot og ved, og skogeiere kan få nå veldig godt betalt for dette. Tynning kan være mye mer lønnsomt enn for få år siden, og sagtømmer gir stadig rekordpriser.
Urolig verdenssituasjon
Et blikk framover viser en svakt stigende forventning til virkesprisene, men usikkerheten i omverdenen er stor. – Skulle det for eksempel bli en opptrapping av krigen i Midtøsten, kan verden raskt kastes ut i en dypere resesjon, skriver Virkesbörsen.
