Skognæringa Kyst har mobilisert for å få midler over «kai-kontoen» til å oppgradere kommunale veier. Hele 86 % av disse tåler nemlig ikke 24 meter lengde og 60 tonn totalvekt. Det koster næringen millioner i året i kippkjøring, økte utslipp og forårsaker stress hos sjåførene. Nylig ble saken fremmet i spørretimen i Stortinget.
Njåstad (FrP) Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) hva hun vil gjøre med det.
Det var Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet i Hordaland som tok opp saken. Han fattet interesse etter å ha snakket med lokale partikolleger i hjemfylket. Bakgrunnen er næringsorganisasjonen i kystskogbruket, Skognæringa Kysts engasjement. Daglig leder Ole Bakke og prosjektleder for infrastruktur Helge Kårstad har lenge opplevd hvordan flaskehalsene i det kommunale veinettet legger begrensinger for effektiv tømmertransport langs kysten, noe de mener er synd når næringen nå har fått mange flotte kaier å skipe kysttømmeret ut fra.
– Det hjelper jo ikke med nye kaier når tømmeret ikke kommer fra skogen til kaia, påpeker Kårstad. Han mener støtte til kommunale veier henger sammen med støtten til tømmerkaier og skogsveier, fordi disse veiene jo er en del av de samme transportårene for å få tømmeret fra skogen til industri
VIL HA SPLEISELAG Forslaget fra Skognæringa Kyst går derfor ut på at de øremerkede midlene i «kapittel 1149, post 71» for «verdiskapingstiltak i skogbruket» skal bestå også når siste kai er bygd. Det mener de to det er grunnlag for når man leser formålet med den potten: «Ein formålsteneleg infrastruktur, med betre samanhengande standard fra skog til industri og vidare til marknadene, er eit satsingsområde for regjeringa.» og videre at: «…ein god infrastruktur er avgjerande for konkurransekrafta til skogsektoren og for sektoren sitt positive bidrag til verdiskaping for distrikta og landet. Løyvinga skal bidra til modernisering og vidareutvikling av infrastruktur for transport og til andre verdiskapingstiltak i skogbruket», står det.
Kårstad og Bakke ønsker seg et spleiselag mellom kommunene og staten via denne posten, for å få has på de viktigste flaskehalsene på det kommunale veinettet.
– Slik det er i dag er det på disse veiene transportflyten stopper opp fordi norske veilister definerer hva som er lovlig å kjøre med. Så her må sjåførene kippkjøre fram og tilbake fordi det mangler møteplasser, kurvaturen er for dårlig til å kjøre med store hengere og mange steder er det heller ikke lov å kjøre enkel lastebil med fullt lass. Det fører fort til ulovlig kjøring på veier som også i mange tilfeller lett kunne vært oppgradert på papiret. Og sjåførene risikerer store bøter hvis det blir kontroll. Det er ikke greit. Når transporten blir så vanskelig og unødvendig dyr blir også tømmerverdiene i feltene som ble plantet etter krigen for å bygge landet også mindre verdt, sier Kårstad.
30 STØTTESPILLERE TIL FORSLAGET Kysten står etter hvert også for en betydelig mengde tømmer. I 2020 ble det hogd 2,7 millioner kubikkmeter tømmer langs kysten og den årlige tilveksten er på 10,5 millioner kubikkmeter
– med et balansekvantum på 7,2 millioner, ifølge Kystskogmeldinga. Næringen har dessuten mål om å øke avvirkningen, fordi etterspørselen etter virke stadig øker og kampen om biomassen spisser seg til. Men da trengs det veinett som kan håndtere transporten av tømmer fra plantefeltene i kystens litt mer ugjestmilde terreng, mener de to. Årlig avvirkning kan nemlig økes til 5,4 millioner kubikkmeter hvis infrastrukturen fungerer optimalt. Og alle monner drar.
Og de to er ikke alene. Med seg i kampanjen har de fått over 30 medspillere. Blant dem er også bondelagene på Vestlandet, Nortura, Tine, Felleskjøpet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Melkebiler, fôr- og kjøttransport har det ikke lettere enn tømmerbilene på de trange kommunale veiene. – Og mange av områdene med god skog er også gode jordbruksområder. Det betyr at utbedringene vil gagne flere, kommenterer Kårstad. Med på lista er også flere transportselskaper, skognæringa langs kysten, Statskog, Allskog og Norskog. Alle har skrevet støtteerklæringer i egne brev som supplement til forslaget fra Kystskogbruket.
SAMFUNNSØKONOMISK NYTTIG
TØI har nylig laget en rapport som kartlegger problemet, og det viser seg at prosentandelen med vanskelige kommunale veier er høy også i andre deler av landet, som i Innlandet, Buskerud, Telemark og Agder. I rapporten er det laget en prioriteringsliste over problematiske strekninger og hva som er den samfunnsøkonomiske nytten av å oppgradere veiene for å kunne kjøre lovlig med vogntog.
– Her har vi et eminent verktøy til å oppgradere de strekkene som gir mest nytte først. Og for hver krone som brukes vil vi få mer igjen, påpeker Kårstad. For Rogaland og Vestland vil alle utbedringene gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 500 millioner kroner. Men ifølge de to er det ikke nødvendig å utbedre alt.
At oppgraderingene har nytteverdi, kan industrien skrive under på. Norske Skog kommenterer saken slik til Nationen:
– Norske Skog Skogn kjøper massevirke fra Lofoten til Drammen. En fjerning av flaskehalsene på kommuneveier rundt om i distriktene vil bidra til økt næringsutvikling langs hele kysten i Norge. Hvis vi ønsker å opprettholde norsk industri, er det viktig med effektive lokale verdikjeder og da bør vi jobbe med flaskehalser. For Norske Skog Skogn vil kortreiste norske råvarer også bidra til lavere klimautslipp, da vi unngår å importere fra utlandet. Ved å redusere flaskehalsene på kommuneveiene øker vi konkurransekraften på norsk tømmer, og bidrar til økt aktivitet langs hele kysten i Norge sier Håvard Busklein, adm.dir. ved Norske Skog Skogn.
BER OM 20 MILLIONER Gjennom tømmerkaiprogrammet er det så langt investert 750 millioner kroner i 35 kaier. Halvparten av midlene har kommet fra «kaiprogrammet» hos LMD, som har spleiset med kommunene. I årets statsbudsjett ble det bevilget 50 millioner kroner over denne posten, til å fullføre kaiprosjekter og dessuten bidra til skogsbilveinettet. Kystskogbruket og støttespillerne ber først om 20 millioner ekstra over statsbudsjettet for 2024 øremerket til å utbedre flaskehalser på kommuneveiene i denne posten. Deretter at bevilgningene som nå har gått til kaier etter hvert også kan gå over til dette formålet, når siste kai er bygget. I hvert fall til de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene i TØI-rapportene er utbedret.
– Formålet med posten er jo å sikre effektiv tømmertransport fra skogen til markedet. Med denne løsningen skapes det i tillegg bedre forhold for jordbrukets transport, påpeker Kårstad. Kommuner som søker om finansieringsstøtte må selv bidra med tilsvarende finansiering, slik at spleiselaget kan begynne arbeidet med 40 millioner kroner.
– Det er ikke all verden, men at staten bidrar vil bety veldig mye for å komme i gang, og vil bidra til større innsatsvilje også i kommunene. Og hvert prosjekt teller og gir gevinst, i mange tilfeller er det bare oppskriving av eksisterende veier på Veilista som skal til, og vurderingsjobben er ikke så kostbar, poengterer Kårstad og Bakke, som har mye erfaring fra tilsvarende arbeid med flaskehalser på fylkesveinettet. På dette veinettet er det ofte broene som er utfordringen. Det er stort sett ikke tilfelle på kommuneveiene, som ofte har «billigere flaskehalser».
UTELUKKER IKKE TILTAK Helge Andre Njåstad er engasjert og syns det er synd om ikke «kai-posten» som hans partikollega Jon Georg Dale fikk presset opp i over 100 millioner kroner, kan være med å fullføre infrastrukturjobben som må til for å få vestlandstømmeret ut på markedet. Han spurte derfor Landbruks- og matminister Sandra Borch om hun rett og slett «kan åpne for at denne tilskuddsordningen som allerede fins, kan brukes til fjerning av flaskehalser for tømmertransport på kommunale veier».
Borch påpekte at dette veinettet først og fremst er Samferdselsdepartementets ansvar og at det er Kommunaldepartementet som har ansvar for kommuneøkonomien. Så har hun jo denne posten på eget budsjett. Om den sa hun dette:
– Den skal nettopp bidra til rasjonell tømmertransport i begge ender av transportnettet. Og i forbindelse med statsbudsjettet 2024 har jeg fått mange innspill med forslag om å åpne for tilskudd til å utbedre flaskehalser på kommuneveier, fortalte hun. Borch uttrykte videre forståelse for skognæringens utfordringer, og sa at selv om posten allerede er øremerket, kan det fins åpninger.
– Så lenge det gjenstår tømmerkai prosjekter og behovet på skogsbilveinettet er større enn bevilgningene, må jeg prioritere disse prosjektene. Men jeg utelukker ikke at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt for regjeringen å komme tilbake til tiltak for utbedring av flaskehalser på det kommunale veinettet som er en stor utfordring for næringen, sa Borch i spørretimen.
MØTER SAMFERDSELSMINISTEREN OM OPPSKRIVINGER
bidratt sterkt med å delfinansiere (inntil 80 %) ca. 35 anlegg langs kysten – helt fra Drammen til Risøyhamn i nord. Foto: Helge Kårstad.
Videre spurte Njåstad om Borch vil oppfordre kommunene til å vurdere veier som er skrevet ned på nytt til å tillate større vogntog
– i tilfelle standarden har vært undervurdert.
– Mange kommuner har nedskrevet veier i forhold til det som er tillatt tyngde og kan ha satt en for lav maksvekt for sikkerhets skyld, mente han.
Borch svarte at hun sammen med samferdselsministeren nettopp har hatt møte med skognæringen om det. Hun mente dette også må komme fra kommuner og fylker og at hun ser at det her er nødvendig å bygge opp kunnskapsnivået på området.
– Men det er viktig med slike tiltak som både bidrar til næringsutvikling, der skognæringen har stort potensiale, og tiltak med god klimanytte. Møtet med næringen var godt i så måte, der de delte kunnskap som regjeringen vil ta med i sitt arbeid også med regelverksendringer, svarte statsråden i spørretimen.
– JOBBER BEINHARDT FOR MINE INTERESSER Ute i vandrehallen oppfordret hun også representantene fra kystskogbruket til å sikre seg positive uttalelser fra fylkestingene. På spørsmål fra Norsk Skogbruk om statsråden vil jobbe for å få videreført og øke potten på 50 millioner som nå går til kaier og skogsbilveger for å kanalisere den til flaskehalser på kommuneveiene, svarte Borch:
– Vi må jobbe for det, men vi har ikke vedtatt noe i budsjettet ennå. Det er alltid slik at hvert departement kjemper for det man har, så får vi se hva som skjer når resultatene kommer.
– Samarbeider dere tett med Samferdselsdepartementet også om dette spørsmålet?
– Ja, vi har felles møter på statsrådsnivå og det er positivt, og i dialogforumet for skog er vi opptatt av at det skal inn en annen statsråd også når vi diskuterer saker. Og neste gang vil det sannsynligvis handle om samferdsel. Det er alltid bra med samarbeid på tvers av departementene.
– Men kan Senterpartiet egentlig være bekjent av at det ikke gjøres noe for å bedre det kommunale veinettet som begrenser landbrukets transport på denne måten?
– Nei, og jeg jobber beinhardt for mine interesser, men det er en totalvurdering som blir gjort i regjeringen. Å jobbe på tvers mot de ulike departementene er i den sammenheng veldig bra, sa en tydelig positiv Borch.
– Det var da ikkje så hakkande gale, utbrøt Kårstad etter at han og Bakke hadde overvært seansen sammen med Norsk Skogbruk.
Bakke var også positiv til svaret fra statsråden. Begge opplever at hun både har satt seg inn i problemstillingen og ønsker å gjøre noe for å løse utfordringen. Både Bakke, Kårstad og Njåstad var enige om at timingen er god nå som støtten til kaier fases ut. Og de ser på samtalene mellom statsrådene som positive.
– Jeg opplever at statsråden gikk ganske langt i å være enig i vårt innspill og om behovet, og fikk inntrykk av at hun virkelig ønsker å løse dette, sa Njåstad etter spørretimen.
Nå håper de to på en konstruktiv videreføring av saken i dialoggrupper mellom politikerne og at det kan dukke opp signaler om noen midler på statsbudsjettet til høsten.
– Signaler på at det vil satses spesifikt på denne spesielle næringsutfordringen gjennom egen post, ville bety gruelig mye for skogbruket langs kysten, sier Kårstad som også tror tiltaket vil kunne bidra også i andre landsdeler dersom utfordringen nå anerkjennes og får sin egen plass gjennom den allerede etablerte støtteordningen. Han håper imidlertid ikke at «på et senere tidspunkt» betyr at dette vil ta lang tid og lover at Skognæringa Kyst skal holde trykket oppe for å få ordningen gjennom allerede i statsbudsjettet for 2024.
Hvis du liker denne artikkelen ta en titt på disse artiklene også ifra Norsk Skogbruk Nr.4
